Ute i lyset sprekker trollene

                                                                                      Foto Marita Klausen

Frøken Snokskog, kan vi sette stolene våre i sirkel og ha en liten diskusjon? Jeg vil gjerne debattere om kannibalisme bør gi redusert straff ved mord, fordi det er ressursvennlig.

                                                                                                                                                Tommy og Tigern

Det er mange spørsmål en kan stille. Ikke alle er like nødvendige. På den annen side er noen absolutt nødvendige. Under her kan du fylle inn tre spørsmål du absolutt bør stille deg selv.

1

2

3

Om du ikke har lyst til å fylle inn noe, bør du kanskje stille deg selv spørsmålet:

Hva er det som hindrer meg?

For det er noe som hindrer deg. Du kan si at du ikke gidder, men det tror du vel ikke på selv en gang. Så kanskje er det noe annet som får deg til å fare forbi muligheten til å kaste et nærmere blikk på ett eller annet. For du raste gjerne forbi tallene, og har allerede havnet her, gjorde du ikke?

Det er alltid grunner til at vi ikke stiller spørsmål.  Alt vi gjør har en grunn. Når vi gjesper skyldes det en grunn, når vi ler er det også av en grunn. Når vi opplever angst, har det en grunn. Når vi er trygge, har det også sin grunn. Det samme med når vi trekker oss tilbake, eller viker unna noe. Det er ikke alltid like lett å se årsaken til våre valg. Noen ganger ligger det årsaker skjult i bevisstheten vår. I form av fortrengning. Og vi løper og vi løper, for å slippe unna noe som ulmer i magen. Andre ganger fortrenger vi mer aktivt og bevisst, og har utviklet klare, effektive og automatiske tankemønstre for å bortforklare denne formen for gjemsel. Så effektive at vi ofte ikke lenger legger merke til det selv en gang.

Kanskje er det slik at den hyppigst gjeldende årsak til å ikke stille spørsmål, er at vi ikke vil vite svaret.

Og det er jo greit nok. Men det er kanskje greit om en er klar over det også. Selvbedrag er jo ikke det beste bedraget. Det er lite matnyttig ved selvbedrag over tid, for å si det sånn. Gevinsten ligger vel mer i øyeblikket, i form av en slags dør bort fra noe ubehagelig der og da, og inn i en illusjon. Illusjoner kan oppleves som helt fortreffelige å være i.

En merkelig evne det går å erverve seg, er å ta i bruk ambulerende motiv. Det vil si at en skjuler et valg eller en handling bak et annet valg eller handling. En forkler det opprinnelige motivet, for at det skal bli lettere å leve med, eller fordi en vil oppnå en annen form for gevinst. Det å ta i bruk ambulerende motiv, går hånd i hånd med manipulering. Oh yea Baby, manipulering er en utbredt sport, og vi er alle med som mer eller mindre aktive deltagere.  Den enkleste formen for slik manipulering, er å si sånt som at en trenger de skoene til to tusen kroner, fordi de er gode for foten, når det egentlig handler om at synet av dem gir deg en nesten orgasmisk nytelse. Eller fordi du tror de vil gi deg status. Og det selv når du innerst inne vet at de vil være et helvete å gå med. Det samme gjelder for så vidt også med hensyn til ny bil. Og annet. Vi tilpasser sannheten for at det skal passe inn i forhold til eietrangen vår.

Slike måter å omgå virkeligheten på kan være skumle for de som er rundt en. Men de kan også være skumle for deg selv. For det går å lure seg selv like lett som en lurer andre. Noen ganger er vi vel ikke helt klar over hvem vi lurer en gang. Eller at vi lurer. Vi bare lurer. For å oppnå noe. Helt automatisk. Fordi begjæret har så stor makt.

Noen klarer å perfeksjonere slike manipuleringsmekanismer til det uovertrufne. Enkelte av dem igjen er det vi kaller sosiopater, eller psykopater. De er mest opptatt av å lure andre. De som er mer opptatt av å lure seg selv, er ikke psykopater. De er bare redde.

Om en har levd med en psykopat innpå deg, blir en gjerne veldig opptatt av sannhet, om en kommer seg fri. Og det er jo ikke noe rart ved det. Det handler jo om orientering, om å finne ut av hva som er virkelig og hva som er skyggebilder. Å leve blant skyggebilder er noe de fleste av oss ikke ønsker. Vi vel heller ut i lyset. Ute i lyset sprekker trollene, var navnet på en konferanse jeg deltok på for noen uker siden. Og sånn er det. Om en slutter å skjule ting, sprekker trollene. Om en er åpen, er det ikke lenger noen lukkende dører som stenger en inne.

For mitt eget vedkommende har jeg tatt i bruk denne sannheten om troll i forhold til angsten min. I stedet for å bruke masse energi på å forsøke å skjule meg, forteller jeg om den. Om igjen og om igjen. Gjennom kunsten min, her i Vannlandet, eller andre steder. Jeg forteller om den til mine nærmeste når angsten er tilstede, og i mer generelle vendinger når temaet dukker opp.  I stedet for å forsøke å tie ting i hjel.  Og det har ført til at det har poppet troll som popcorn rundt meg, nesten.

Og da er det vel på tide å runde av. Og det kan jeg kanskje gjøre ved å minne på tilbudet lenger opp i teksten du nettopp har lest. Der det står tre tall. Det er fullt mulig å gå tilbake dit. Og se om en kan skimte et troll eller to.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: En sang ei som heter Eva minnet meg på.