Nå blir det snart kaldt, kan en lese i avisen i dag. Ned mot
femten grader her i Bergen. Samtidig er det slik i denne byen, at
luftforurensningen gjerne øker markant i sentrum nå kulda setter inn. Spesielt
når det blir vindstille. For mange kan dette medføre en utfordring, meg selv
iberegnet, for lungene mine er såpass herpa at jeg ikke bør gå ut når temperaturen
siger en del under null. Og i hvert fall ikke ta turen inn til atelieret i
sentrum. Så på mandag får jeg handle inn mat og det jeg trenger for en lengre periode,
så jeg er forberedt på litt innetid.
Jeg kan ikke akkurat si at jeg gleder meg til kulda kommer.
Om den nå kommer. Det er ikke alltid slike meldinger holder vann. Ikke en gang
i Bergen (Ha, ha, vann – Bergen). Rett som det er kommer det katastrofevarsler
som forteller at nå kommer flommen eller stormen, og så kommer det bare en
liten fjert og et par dråper. Men en må jo likevel forberede seg, og best er
det kanskje å forberede seg på det verste. Det vil si tjore fast løse
gjenstander og ha en lommelykt eller et stearinlys klart i tilfelle strømbrudd.
Strømbrudd suger. En mister jo både varme for kroppen, kulde
til fryseboksen, lys og tilgang til internett. Selv hater jeg å miste nettilgangen,
storm eller ei. Når nettet forsvinner blir det som å gå inn i et vakuum, hvor nesten alt jeg
klarer å forholde meg til er å vente. Og det er litt rart. For mesteparten av
livet mitt har det jo ikke vært noe internett. Og tv begynte i min ungdom først klokken seks,
med barne-tv. Så den gang da brukte jeg tiden til noe annet enn i dag. Gjerne
noe kreativt. Jeg hadde alltid noe å sette fingrene i. Som det er i nå, har
kreativiteten litt et solid nederlag, og begrenser seg helst til de tidene hvor
jeg er på atelieret. Så kanskje jeg egentlig burde hive ut hele datasystemet og
mobilen, få meg fasttelefon igjen og begynne å gjøre noe annet enn å slite
bukseræva. På den annen side, så vil jeg jo da miste tilgang til nettbank og mye
annet. For noen dager siden leste jeg om en kar som ikke fikk trene på et
treningssenter, fordi han ikke hadde epostadresse. Så der har du den. Det skal
ikke være enkelt.
Ikke alle som drar litt på årene har en epostadresse. Mange har
ikke en gang pc. I stedet leser de fremdeles papiraviser og betaler regningene
sine ved hjelp av brevgiro eller lignende. Selv er jeg ikke helt der. Selv om
jeg trekker på åra, har jeg ikke snudd ryggen fullstendig til den teknologiske
utviklingen. Så jeg klarer å navigere på telefon og pc. I hvert fall til en
viss grad. Likevel merkes jo alderen. Om ikke på det feltet, så på andre. Slik
er det jo gjerne med alder, den tar deg før eller siden. Alderen med dens
utfordringer slipper vi ikke unna. Noen timer etter vi at vi blir presset ut av
mor vår, er vi allerede en dag gammel. Og så bare fortsetter det. Ingen vei
tilbake.
På tide og runde av dagens skriblerier. Det er tross alt mye jeg ikke skal
gjøre i dag, så jeg får hive meg rundt.
Forrige gang jeg skrev her på Vannlandet, la jeg ved et kjærlighetsdikt
fra oldtiden, skrevet av den kvinnelige lyrikeren Sapfo, oversatt til norsk av kjæresten min Beate. Men
hun har oversatt flere dikt enn dette ene. Så i dag skal du få et par dikt av
mannlige lyrikere, også de skrevet i oldtiden.
***
Anakreon, fragment 396.
Tinningene mine er allerede
grå, og håret hvitt,
ikke lenger er den behagelige ungdommen tilstede,
og tennene er gamle,
ikke mye tid er tilbake av det søte livet,
på grunn av dette gråter jeg ofte voldsomt
fryktende Tartaros,
for Hades sitt innerste rom er grusomt,
veien til ham er plagsom,
for det er ikke mulig for den som har gått ned
å gå opp igjen.
***
Mimnermos, fragment 1.
Hvilket liv, hva gledelig uten
gylne Afrodite?
Jeg vil være død, når ikke lenger disse tingene ligger meg på
hjertet;
hemmelig kjærlighet, søte gaver og elskov,
slike ting som er mulige å plukke som blomster fra ungdommen
for menn og for kvinner, men når smertefull alderdom kommer,
som på samme måte gjør en mann skammelig og dårlig,
alltid plager onde bekymringer rundt i hans sinn,
han gleder seg ikke seende solens stråler,
men forhatt av gutter, foraktet av kvinner,
slik gjorde guden alderdommen grusom.
***
Selvportrettet kalte jeg Regresjon.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link: