Mye er mulig. Til og med pauser.

I dag ble jeg vekket av en gravemaskin. En vannlekkasje i første etasje her jeg bor, har ledet til graving utenfor, og de som bor i leiligheten det gjelder har måttet flytte ut for et par måneder. Heldigvis bor jeg selv i andre etasje. Og heldigvis for meg tok de også en pause i gravingen etter hvert, slik at jeg fikk sovet litt til. Når det gjelder dem som måtte flytte ut, blir nok livet satt litt på pause en stund også.

Ikke alt som skjer i livene våre er etter eget valg. Men noe kan en velge. Og der det finnes en valgmulighet er det å ta en pause innimellom ikke alltid det dummeste en kan ta tak i. Her kan du lese om hva du skal gjøre om noen plager deg, slik at du kan få en pause både fra vedkommende du opplever som utfordrende, og følelsene de vekker i deg. 

Å få en liten pause fra sterke følelser kan gjøre godt. Trikset er å ikke blande sammen det å slippe unna følelsene eller en situasjon, med det å underkaste seg en annen. For der det første handler om å ta kontroll over en situasjon, ender det andre gjerne opp med å handle om unnvikenhet og fortrengning av det en føler. Noe en ikke nødvendigvis vil tjene spesielt mye på over langs.

Om en klarer å ta en pause fra en vanskelig situasjon, kan en ofte komme langt bedre ut av det enn om en går i trynet på sin plager. Konfrontasjon er i dette tilfellet ofte å gå inn i noe på en annens premisser. Situasjonen/problemstillingen er ikke noe du i utgangspunktet selv velger, men noe du blir tvunget inn i. Enten av den andre, eller av dine egne følelser, som rettferdighetssans, stolthet eller sinne. Og det å for eksempel trekke seg bort fra støyen er ikke nødvendigvis synonymt med det å tape, men kan like mye defineres som å ta kontroll.

Selv opplever jeg også en slags pause på kunstfronten for tiden. I stedet for å arbeide fram mot en utstilling, har jeg brukt litt tid på å leke meg med motiver jeg ikke har nærmet meg før. Det betyr likevel ikke at det er alt jeg har gjort. For i bakhodet skjer det likevel ting, og brokker av ideer og planer leter etter en endelig form. Og slik er det på mange fronter i livene våre. Ikke alt kan være fest, moro eller ferie. I blant må en sette av tid til ettertanke og planlegging også. Og finne noe som gir mening utover høydepunktene i livet. Eksempelvis å finne mening i hverdagen.

I dag skal jeg en tur for å se på et ganske stort verk jeg lagde tidligere, som etter lang tid har kommet på en vegg for andre gang. Først hang det på en mindre avdeling under Helse Bergen, men så ble ting sentralisert og avdelingen flyttet inn i et splitter nytt storbygg. I forbindelse med byggingen, var det satt av en utsmykningskomité eller ansvarlig – hva vet jeg – men ideene som dette ledet til inkluderte ikke mitt verk. Her skulle det være nakne vegger og minimalisme. Noe som ledet til at mitt arbeide måtte ta en pause, på et lager. Og der har det stått i flere år nå. Til ganske nylig, hvor krefter ved institusjonen endelig har fått gjennomslag for å få det fram i lyset igjen.  Og det er bra, og gjør meg veldig glad. Malerier gjør seg bedre på en vegg enn på et lager, spør du meg.

Jeg skal se om jeg får tatt noen bilder av den nye plasseringen i dag, men i mellomtiden kan du se kunstverket under her. Det bærer tittelen "Vannlandet", og er ca 360 cm x 100cm. Klikke på bildet så forstørres det.

Bloggen Vannlandet har fått sitt navn etter dette verket. Bloggen har også sin mal, som jeg tenker på som ikke for lang, ikke for kort. Og nå har jeg fått sagt det jeg ville for nå, så da avslutter jeg med et lite tudelu. Noe skal en jo avslutte med.

Det øverste bildet viser det siste pausearbeidet jeg har gitt meg i kast med. Det har fått tittelen «Entering Styx». Og Styx kan du lese om her.

Ha en fin dag.

Bjørn Dagens link: