I dag leste jeg en blogg skrevet av en psykolog, hvor temaet var presset mange føler seg utsatt
for når ferien kommer. Alle bildene på Facebook av sommer og brune mennesker
som bader og spiser god mat kan friste både den ene og den andre. Og ikke minst gi dårlig samvittighet, om en
har barn og ikke råd til det bildene viser.
Selv skal jeg ikke på ferie. Det vil si, jeg skal ikke reise
noen steder, utover en kjapp tur over fjellet for å hilse på familie østpå. Så mesteparten
av ferien blir brukt hjemme. Sammen med kjæresten, eller hjemme hos meg selv. Antagelig litt av begge deler.
I voksen alder har store ferier aldri vært noen greie for meg. Så jeg har
aldri vært i det store, varme landet de kaller Syden, der spriten er billig og
solen villig. Jeg har heller ikke lengtet etter det. Skulle jeg lengte etter
noe i utlandet, så måtte det være en ferie i en by med mange kunstopplevelser. Men en blir ikke rik av å være kunstner, så gitt dårlig råd og angst, begrenser
valgmulighetene seg en smule. Uten at
det får meg til å ligge hjemme og hulke. Ting er det de er, muligheter det en
gjør ut av dem.
Jeg vet det er mange som nyter feriereiser. I min barndom
hadde vi en del av sorten, men jeg vil ikke si at jeg nødvendigvis husker dem kun som en nytelse. I stedet var det stress og veldig mange andres behov enn
mine som satt i førersetet, nå to voksne og fem barn presset seg sammen i en bil
på vei til Nederland, der vi kjente noen vi brukte å besøke. En dysfunkjonell
familie presset sammen på et lite areal over tid er sjelden en god løsning. Så
feriene ble det de ble. Mye kjefting og skuling og mas og jag, og en så å si
konstant uro innvendig. For ting var
uoversiktlige og kunne fort eskalere.
I dag er jeg glad om jeg får litt alenetid sammen med
kjæresten i ferien, i tillegg til det vi alle får gjort sammen. Det er egentlig nok. Jeg lengter ikke etter de store opplevelsene.
En liten fisketur utenfor Bergen kan være fin, en trenger ikke å ta turen til
en elv i Canada for å kunne kjenne på spenningen når fisken biter. Og et
måltid mat en tilbereder sammen hjemme kan gi en veldig god følelse. En trenger
ikke å sitte på en restaurant i et annet land for å kjenne på noe godt. En må ikke absolutt ta et glass kostbar vin mens en skuer ut fra altanen til et luksuriøst hotell, for å gjenkjenne nytelse. En Newcastle Brown Ale smaker utmerket på verandaen til kjæresten også.
Det føles fra mitt ståsted ut som at en reise er alt som
betyr noe for mange. Det å komme seg bort. Få nye opplevelser, sterke inntrykk. Finne sin plass
innenfor den rammen feriekatalogene tilbyr. Det å måtte være hjemme er skrekk og gru.
Kanskje har det noe med ordet MÅ å gjøre. Det at en ikke alltid har eller har
hatt valgmuligheten. Eller kanskje det handler om at det å reise til et annet
sted faktisk er helt konge. Hva vet vel jeg om det.
De gangene jeg eventuelt måtte drømme om sommer og ferie, så handler
det lite om fart, reising, adrenalin eller store folkemengder. Om jeg drømmer,
så er det om ei lita hytte ved et stille vann, sammen med folk jeg bryr meg om.
Litt sand i strandkanten og et svaberg. En liten båt, og ørret som biter på
morrakvisten og blir spist til frokost. Ha rolige dager, rusle i skogen uten å
måtte nå en fjelltopp, høre på lydene og kanskje se litt dyreliv, male et bilde
og ta et lite glass vin i kveldingen, frister langt mer enn en overfylt strand
i et eller annet land. Alt uten regn, og alt myggfritt, selvfølgelig. For slik
er det jo med drømmer, de inkluderer sjelden mygg. Mens virkeligheten forteller
at et stille vann, kløende stikk og summing når du skal sove, gjerne hører
sammen.
Hva du ser for deg med tanke på ferie aner jeg ikke. Men at
det inkluderer litt mer utfordringer enn det en gjerne ser på Facebook, kan vel
kanskje hende. Hva du gjør med utfordringene blir da avgjørende for hvordan
ferien faktisk oppleves. For det er jo opplevelsen som er det viktige. Det en
kjenner inni seg, ikke kun det en har rundt seg. Enten en er hjemme, i syden,
eller på ei lita hytte ved et stille vann, mens myggen summer og mesker seg på
blodet ditt, er det hva en føler som teller.
I dag legger jeg ikke ut noe bilde av kunst, slik jeg stort sett gjør. I stedet legger jeg ut noen bilder fra sommeropplevelser jeg har hatt. Det øverste bildet viser eldste datteren min med fiskestang, og kjæresten min i bakgrunnen. Dette er tatt for noen år siden. Så i dag er datteren min 25 år, og venter sitt første barn nå i juli.
Det andre bildet er fra en sommertur kjæresten og jeg hadde sammen med yngste datteren min, for å besøke familie østpå (Nei, det er ikke vår taxi.;).
Bildet nummer tre er av min yngste datter, tatt i Arboretet utenfor Bergen, en sommer for noen år siden. Hun er også blitt voksen nå, og begynner på lærerstudium ved Universitet i Kristiansand nå i høst.
Og bilde nummer fire viser ungene til kjæresten som leker Løvenes Konge, fra samme turen til Arboretet. Jenta begynner på videregående i år, og gutten på ungdomsskolen.
Årene går. Og jeg kunne lagt ut mange flere sommerbilder, men jeg valgte disse. For ingen av disse bildene illustrerer glorifisert lykke eller noe som kostet skjorta, men alle viser gode opplevelser.
Ha en fin ferie.
Bjørn
Dagens link: Neste sommer