Alt har sin ende. Akkurat som alt har sin begynnelse. Og
midt i mellom disse to ytterpunktene kan det i blant oppleves som om det vi eier er
noe vi eier for alltid, og ikke noe vi har til låns en stakket stund. Men ingenting er evig. Det meste er kun et øyeblikk blant mange andre. Slik er det for ting, og slik er det for dyr og planter og deg og
meg.
Utstillingen ”Innerst” skal tas ned. Den fikk sin begynnelse
og sin slutt. Mange av elementene den besto av var kommet til et punkt i livet
sitt hvor de var blitt navngitt Søppel, da jeg la hendene på dem. Ingen hadde
bruk for dem lenger. Men så fikk de likevel et nytt liv, innenfor den tidsrammen
som ble dem gitt. De fikk en ny funksjon i et galleri, sammen med annet søppel.
De fikk bli med på et samspill hvor deres egen rolle betydde noe, og de fikk
lov til å være med og fortelle en historie. Historiene lever videre, men
skrotet som fikk en ny sjanse, går igjen tilbake til å bli søppel. Hvor det går
videre derfra vet jeg ikke, men det stopper nok ikke. Kanskje blir noe av det
resirkulert, mens annet blir til jord.
Det har vært litt folk innom galleriet og sett utstillingen
i den tiden den har stått, men enda flere har ikke vært der. Kanskje er du en
av dem som tok turen, kanskje fikk du ikke anledning og er en av de millioner
som ikke gjorde det. Men om det var slik at jeg vil, jeg vil, men får ikke til,
så fortvil ikke. Utstillingen ble
avfotografert og filmet av undertegnede, og nå har jeg satt sammen en liten
greie som har funnet sin plass på youtube. Så har du lyst, har du lov, det er bare å klikke seg inn her, så får du litt kultur hjem i stua som ikke er fotball
eller amerikansk krim. Og det er jo ikke verst. Gratis er det også, du verden.
Det er helg, og jeg er trøtt. Det ble bare fire timer på
øret i natt. Og det skyldes at jeg satt altfor lenge oppe og laget den lille
filmsnutten, og våknet altfor tidlig med altfor mye energi. Så det var bare å
stå opp for å gjøre den ferdig. Når dette blogginnlegget også er ferdig, skal jeg
slenge meg litt ned i horisontalen en stund, og se om jeg får til en liten
strekk. Små tuppelurer er ikke det verste en kan ta seg til i helga. Selv om en
tur ut kanskje også hadde vært en idé. Jeg får snakke med kjæresten og så se
hva vi får til senere i dag. Sola skinner i Bergen, og det er varmt og godt, så
det er ingen grunn til å stenge seg inne. Eller, noen grunner er det i blant, selv
om sola skulle skinne. Men dem trenger vi ikke å gå inn på nå, for alle grunner
er ikke så solid fundamentert som vi gjerne tillegger dem å være, og det ville
tatt tid å gå dem etter i sømmene.
Så da runder jeg heller av dagens dont, og sier meg fornøyd
med det.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link: Giant Of Salt
Takk for at du brukte tid og krefter på å lage denne videoen slik at eg fekk sjå utstillinga di. Den er sterk.Sterk for noko treff. Sterk også i det eg ikkje forstår. Så var det over. Epoker i livet. Endring. Nydelig videolink du har lagt ved her også.
SvarSlettMarieklem, ein sterk ein
Takk for det Marie. Hyggelig at du la igjen en kommentar på filmen. Jeg la jo merke til at ingen andre gjorde det. Kanskje er det fordi utstillingen ikke er så veldig lett tilgjengelig. Den er jo litt rar i enkeltes øyne, med få trygge knagger å henge opplevelsene på. Men det var viktig for meg å lage den. Og samtidig var det viktig å lage noe som ikke skulle være riktig, eller fint eller flinkt, men være en form for illustrasjoner for et sett tekster.
SlettGiant Of Salt er vakker.:)
Ha en fin dag.:)
Bjørn