På kalenderen står det lørdag, og det stemmer nok. Om du ikke
stoler på kalenderen har du et problem som ganske sikkert tenderer mot en
diagnose. Selv stoler jeg på kalenderen. Og antagelig gjør du også det, men før
du jubler og kjøper inn vin og lys til feiringen over det, må jeg dessverre meddele
at selv om de som ikke stoler på kalenderen ganske sikkert er de stolte eierne
av en fargerik diagnose, er det likevel ikke slik at å stole på kalenderen gjør
deg diagnosefri. Men frykt ikke likevel. For veldig mange av de menneskene du
har rundt deg og vil komme til å treffe har en diagnose. Det er bare at ikke
alle har blitt fortalt det. Og de som ikke har en diagnose tenderer gjerne mot
en. Slik er alle mer like enn alle liker. Slik er du ikke alene.
I tillegg til diagnose har man karakteristika. For karakteriseres kan vi alle. Det er noe vi
ikke kan slippe unna. Vi bærer vår karakter alle sammen, noe som igjen gir
andre muligheten til å sette et navn på den eller beskrive den. Noen bærer
karakteren sin mer eller mindre åpenlyst, andre forsøker å skjule den. Noen
ganger har karakter og diagnose en glidende overgang. Noen ganger er det også slik
at det er én og samme ting. I blant er den eneste grunnen til at ordet diagnose
blir brukt om en person i stedet for karakter, at vedkommende har kommet i
kontakt med helsevesenet. Når en kommer
i kontakt med helsevesenet kommer en ofte også i kontakt med NAV. For at NAV i
det hele tatt skal involvere seg må det settes ord på ting. Disse ordene kalles
diagnose.
Liten liste over beskrivelser som er glidende mellom
karakter og diagnose:
mistenksom - paranoid
energisk -
manisk
kontrollerende - psykopat
ufravikelig - tvangshandlinger
tiltaksløs - deprimert
redd - angst
Mennesker som kan kobles opp til denne listen har en
karakter eller en diagnose. Det kan være akkurat de samme menneskene, før og
etter et besøk hos helsevesenet.
Praktisk øvelse:
1.
Kjenn etter om en av kolonnene virker skummel,
og i så fall hvilken.
2.
Tenk etter om det er mer enn én kobling i listen
som faktisk er skummel.
3.
Tenk
etter om du ofte generaliserer.
4.
Tenk etter hvorfor du generaliserer.
5.
Tenk etter om du har lett for å dømme på
ufullstendig grunnlag.
6.
Tenk etter om du kanskje er litt vel redd i
blant.
7.
Tenk etter om redselen din kan kalles en
karakter eller en diagnose.
8.
Tenk etter om du var villig til vedstå deg en av de to gitte
mulighetene i punkt 7.
9.
Tenk etter hvem du er og hva du står for og hva du velger utifra.
10. Tenk alternativt på noe helt annet.
Da jeg satte meg for å skrive i dag, hadde
jeg tenkt å skrive noe om hvordan det føles å skrive blogg før en er helt
våken. Før en har fått på plass filtrene og forsvarsverkene sine. Jeg hadde
tenkt å skrive noe om hvordan det er å være midt mellom søvn og våkenhet, i
denne litt svevende følelsen, slik en er når en våkner en helgedagsmorgen og
smiler i halvsøvne til sin kjære som våkner ved siden av deg og smiler tilbake.
Eller våkner alene og bare kjenner på den gode varmen i dyna. Dette lille
friminuttet før dagen begynner å gnage deg i stykker med alle sine krav og sin
skremselspropaganda. Nå ble det ikke til at jeg startet med å skrive dette
likevel, men det hindrer meg jo ikke i å avslutte med det.
God morgen til deg, og ha en fin dag.
Bjørn
Da jeg startet Vannlandet var det fordi jeg
følte trang til å si noe om menneskeverd. Jeg hadde lyst til å snakke om de
verdier vi omgir oss med og de vi gir avkall på. Lettvint overfladiskhet og det
tidløse og grunnleggende. Jeg ville det skulle være plass for både alvor og
humor. Jeg hadde lyst til å skille gull fra møkk, slik at jeg også blir mer
kjent med meg selv. Nå kan det være at
det ikke har blitt slik at alt jeg sier handler om verdier. Så for å ta tak i
det som var den opprinnelige tanken, handler dagens link om:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar