På Skavland fortalte en kar hvordan han opplevde det å ha
Tourettes syndrom. Han sa at menneskekroppen består av en stor del vann, men at
for de med Tourettes er det som om vannet er tilsatt kullsyre. Så i blant ble
det et lite pssst her, og et lite pssst der. Jeg tror at det kan være sundt med
et lite pssst i ny og ne om du ikke har noe syndrom også. Jeg tror det er mange
som opplever seg selv litt som en trykkoker i blant. Så en liten
sikkerhetsventil er nok ikke det verste en kan ha.
Det er lett å bli fylt av noe. Det som er lettest å bli fylt
av er kanskje seg selv. Det finnes mange rundt oss som er fulle av seg selv.
Breddfulle. Helt på bristepunktet. Noen er så fulle av seg selv at du kan se
det på ganglaget. Det blir noe karikert over hele framtoningen. En får liksom
følelsen av at det de holder på med er å spille sitt eget liv, fordi alt virker
overdrevent kontrollert og gjort med den hensikt å skape et bilde av personen.
Hver bevegelse virker regissert, hvert blikk virker som om det søker
bekreftelse. I blant kan mennesker som er veldig fulle av seg selv være i slekt
med Narkissos.
En annen ting en kan være breddfull av er tro. I tillegg til
oss selv, er det er mange rundt oss som er fulle av tro. For tro er jo så
tilgjengelig. Så vi tror alle flittig. Du også. Det skal ingenting til før en
er full av tro. Vi tror ting hele tiden. Spesielt om andre. I tillegg til at
mange er fulle av tro på slikt som en gud og en djevel, eller vampyrer, engler og
spøkelser. Andre igjen bruker mye energi på å hevde sin tro på at det vi ikke
ser ikke finnes. Det er ingen grenser for hva folk kan tro på. De tror på at
armageddon er koblet til mayakalendere og de tror på signaler de får fra det
ytre rom via implantat de har i hjernen og som ble satt der av aliens. Ofte
ført inn via rektum en gang de ble hentet opp i en ufo.
Det som er litt skummelt med tro, er at det lett blir
oppfattet som en sannhet. Vi kaller det tro, men oppfører oss som om det er den
ene store sannhet. Er troen sterk nok kan vi bli nærmest blinde for alt annet.
Enten vi tror at kjerringa eller gubben er utro, eller vi tror vi selv på en
eller annen måte er utvalgt til noe. Noen tror også at de er mye bedre enn alle
andre. Mens atter andre tror de ikke er verdt noe i det hele tatt.
Selv tror jeg mye, så veldig ofte føyer jeg til at det er
noe jeg tror, etter at jeg har sagt noe som kan virke litt vel mye som en
påstand, tror jeg. Men det er ikke alltid et ”tror jeg” blir lagt vekt på. Ofte
er det det at en i det hele tatt har gjort noe til et tema som blir det
essensielle og som blir lagt merke til. Og så ender en gjerne opp i krangler om
hva som ble sagt. ”Jammen du sa det var slik”, sier A. ”Nei, det gjorde jeg
ikke, jeg sa at jeg trodde det var slik”, sier B. ”Hvordan kan du tro noe slikt
om meg”, sier A. Og så er det hele i gang. Da er det ikke nødvendigvis kun et
lite pssst her og et psst der det handler om lenger, men heller åpen tut og
skumbelagte omgivelser. Og skumbelagte omgivelser etter for mye kullsyre har
lett for å bli klissete i lang tid framover, om en ikke tar tak i det med en
gang.
Å ta tak i ting handler ofte om å våge, tror jeg. En må våge
å hente ting fram i lyset og se på dem. Det er da ting kan bli kunnskap i
stedet for tro. Men vi velger ikke alltid en slik løsning. Noen ganger fordi vi
ikke vil ha vår tro utfordret, og andre ganger fordi det vi tror kan bli
bekreftet, og en bekreftelse vil gjøre for vondt. Til tider er det lettere å
tro enn å stikke fingeren i jorda.
De vi ofte tror best om er våre barn. Det er derfor barn kommer
unna med så mye, og det først er i ettertid foreldre får hvite hvordan avkommet
har herjet ungdomstiden sin.
Andre vi tror på er de som selger oss falske drømmer og ikke
minst illusjoner. De som er ivrigst på å selge oss falske drømmer og illusjoner
arbeider innenfor reklame. De som arbeider innenfor reklame kan få deg til å
tro at du sparer penger når du bruker penger. Og det er jo ikke verst. De kan
også få deg til å tro at lykken egentlig handler kun om riktig valg av tannkrem.
Noe som jo er en utrolig prestasjon. Selv er jeg veldig skeptisk til reklame,
men jeg blir nok lurt likevel. Tror jeg. Illusjonistene har inntatt scenen og vi
sluker dem med hud og hår. Ting kan jo være sant. Ikke sant?
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link: Bevis
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar