Mandag morgen har overtatt arenaen og via mitt sårt
vasketrengende stuevindu ser jeg at det er godt å være inne. For ute blåser det,
er grått, og det ser langt fra koselig ut i det hele tatt.
Skal en gjøre det koselig inne en vinterdag kan en rydde
litt. En kan tenne lys, sette på musikk, eller kose seg med tv eller et
håndarbeid. Valgmulighetene er store. Ute, derimot, er det lite å gjøre i
forhold til å skape kos en kald februardag. Så det er vel ikke engang verdt
forsøket, men heller bare å innse at ute sin nytteverdi er begrenset på slike dager. Til nød kan en
bruke ute for å komme seg fra A til B, hvor A er inne og B også er inne, bare
med annen adresse. I dag skal jeg ikke
på jobb, så jeg tror jeg blir på adresse A om ikke noe uforutsett tvinger fram
en forandring.
Jeg er i blant flink til å gjøre det hyggelig rundt meg. Jeg
kan trives i mitt eget selskap. Men jeg er mest energisk når jeg bor alene. Nå bor
ene datteren min her, så da trenger jeg ikke å bruke så mye energi på å gjøre
det koselig. Jeg trenger ikke å være så målbevisst. Det å være to holder ofte
lenge nok. Om en er to kan en prate sammen. Eller en kan være stille sammen. Allerede
der har en valgmuligheter som nærmest oppstår av seg selv. Er jeg alene blir det
mye viktigere å være litt målrettet. Jeg må erstatte det koselige selskapet med
noe annet, og der for eksempel stillhet var en god ting, kan den når en er
alene bli ganske påtrengende og slitsom. Én løsning på det problemet er alkohol,
men for meg fungerer det dårlig, for jeg blir ganske lett fyllesjuk. En kan også spise piller. Både piller og
alkohol tar tak i problemet fra innsiden, og legger seg som et dempende slør
rundt følelser en måtte bære på. Om en demper følelsene nok blir ikke dette med
å ha det koselig et tema i det hele tatt. I hvert fall ikke før dagen etter. Og
da kan en jo begynne å dempe om igjen.
En annen løsning er å gjøre noe med det som er rundt deg. Eller
meg. Det vil si å ha det litt ryddig. Tenne et lite lys når en spiser middag. Det
skal ikke alltid så mye til. Vanne blomstene. Eller kjøpe en blomst til seg
selv om alle er døde. En kan lage litt god mat fra bunnen av, i stedet for å ty
til Findus eller Toro eller tørt brød. Finne en oppskrift på nettet og lage noe
godt til seg selv. Det behøver ikke å være så stort eller så vanskelig. Ofte er det nok å føle at jeg har gjort noe i
det hele tatt, ikke nødvendigvis hva jeg har gjort, for å gjøre det hyggelig i
mitt eget selskap. Slik fungerer det altså for meg. Det å gjøre en liten ting
bare for meg selv gir meg ofte en veldig god følelse. Jeg tror det handler litt
om en kontrollfølelse. En følelse av kontroll er jo ikke det verste en har. En
kan selvfølgelig oppleve en følelse av kontroll gjennom og ikke gjøre noe i det
hele tatt også, men jeg tror kanskje kontrollfølelsen da lurer en litt. Kanskje
er det slik at kontrollen da springer ut av samme mekanismer som inntreffer når
en klarer og ikke tråkke på sprekker i fortauet. Det vil si at en unngår en
katastrofe. Selv har jeg heldigvis aldri hatt problemer med sprekker.
Å unngå en katastrofe er ikke det verste man kan oppnå her i
livet, men det å bruke opp tiden sin på innbilte katastrofescenarioer blir vel
ikke toppen av kransekaka når en skal se tilbake
på levd liv. Har en beveget seg inn på den banehalvdelen har en kanskje endt
opp med en tvangslidelse. Eller i det minste en livsstil der det handler mer om
å unngå ting enn å oppnå ting. Det er lite matauke i det å unngå ting. Da er
det mer givende å ta tak i noe.
Liten liste over ting det er helt ok å ta tak i om en er
alene*:
Oppvasken
Søvnmønster
Regningsbunker
Måltider
Hybelkaniner
Hobbyer
Telefonen
*For de som måtte lure så fungerer trolig listen der
husstanden består av flere enn en person også.
Nå begynner dette kanskje allerede å bli nok blogg for i dag.
Det er ikke de helt store temaene jeg har pirket borti, men det er jo slik at
hverdagen består mest av små ting uansett. Om en kun har fokus på de store
tingene i livet kan en komme til å overse mye. For eksempel et smil noen gir
en. Eller en berøring. Hverdagen består av en uendelighet av bitte, små ting
som kan gjøre en voldsom forskjell om en løfter dem opp i lyset og ser litt
nærmere på dem. Kanskje eier du en liten diamant uten å vite om det. Kanskje ER
du en liten diamant uten å vite om det. Er blikket ditt festet på en fjelltopp
langt borte i horisonten vil du kanskje aldri oppdage det som er helt nært deg.
Ha en fin dag
Bjørn
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar