Gleder og iskrystaller

Ute har snøen laget julestemning.

Det er kveld. Datteren min er hos en venninne, og kjæresten min er hjemme hos seg selv og er sjuk. Det betyr at jeg har noen timer alene. Timer alene kan være bra. Men noen ganger blir de veldig stille også. Selv er jeg så heldig at alenetimene stort sett er få, slik at jeg kan glede meg litt til dem.  Andre har nesten kun alenetimer. Så de gleder seg nok til noe annet. Om de er i stand til å glede seg. Jeg er så heldig at jeg kan glede meg. Det er ikke alle som er det. Noen har ingenting å glede seg til. Og andre har mistet evnen til å glede seg. Det blir lett litt tomt når en ikke har noe å glede seg til, men det hjelper litt på tomhetsfølelsen om en kan grue seg litt.

Om en mister evnen til å glede seg behøver det ikke være for bestandig, men har en mistet all glede så er det vanskelig å glede seg over framtid utsiktene samme hvor mye pastellfarger brysomme folk bruker til å fargelegge dem.

Det er så mange grunner til at folk slutter å glede seg til noe. Noen ganger er årsaken en depresjon. Veldig mange vil oppleve en depresjon en eller annen gang i livet, eller oppleve at en av deres nærmeste tynges av en. En depresjon er vanskelig å forstå for en som ikke har opplevd det. Det er vanskelig å forstå for en som har opplevd det også. Det er mye som er vanskelig å forstå, men heldigvis trenger vi ikke å forstå alt. Noen ganger er det nok at vi aksepterer. Det er nesten umulig å akseptere en depresjon, men det er ikke alt som skal aksepteres selv om en ikke forstår det.

Det er ikke alt en skal akseptere om en forstår det heller, men det er ikke alltid så lett å vite hva en bør akseptere og hva en ikke bør akseptere. Det er mye som ikke lett. At det ikke er lett betyr ikke at vi ikke skal forsøke. Å forsøke er et valg. Å ha valgmuligheter er bra. Å ikke forsøke er også et valg, men det er ikke alle som opplever det slik. Mange opplever at det å ikke forsøke er konsekvensen av noen andre sine valg. På den måten kan de si at noen andre har ansvaret for at de selv ikke forsøker. Da blir det lite gjort.

Når du gjør lite kan ingen klage på det du gjør. Så da slipper du å prestere så mye. Men det er en stor prestasjon å ikke gjøre noe i det hele tatt. Det krever sin mann, som en sier. Eller kvinne. Så det å ikke gjøre noe som helst er ikke så veldig populært bant folk. Det blir for krevende. Da er det langt lettere å gjøre det som forventes. Eller det en gleder seg til. Om en ikke er deprimert, da hjelper det lite å satse skillingene på gledehesten. Men ikke alt en gleder seg til kan en påvirke uansett. Noen må en bare vente på.

Utenfor har snøen lagt seg lett som dun over omgivelsene, der den ligger jomfruelig og uberørt på plenen. Lyset fra en lyktestolpe får iskrystallene til å glitre som små diamanter i et brudeslør, det er julestemning nok til et dusin julekort, minst.  

Fuck julestemning, jeg hater måking!

Ha en god natt.

Bjørn.

Kveldens link: Jack