I gamle dager ble kunstnere i blant beskyldt for å stå i
ledtog med djevelen. Blant felespillere finnes en del utøvere som fikk slike
ting hektet ved seg, det er vel dem vi kjenner best til i Norge i hvert fall. I
dag er vi kanskje ikke så redde for djevelen, så det å ha en egenskap betyr
likevel ikke at du har solgt selen din. For min egen del har jeg ingen sel, og
jeg tror ikke mange hadde det i gamle dager heller. Skulle jeg hatt en sel jeg kunne solgt til
djevelen måtte jeg i utgangspunktet hatt et mye større akvarium enn de jeg har.
Dette var et forsøk på å flette humor inn i noe alvorlig.
Det gir deg en større mulighet til å mene noe. Om det valget jeg gjorde ved å skrive som jeg gjorde og ikke
minst om meg som person, enn om jeg ikke hadde forsøkt å være morsom.
Du vil nå få to valg. Det ene er å fylle ut hva du mener om
hva jeg skrev, det andre er hva du mener om meg som person knyttet til det jeg
skrev. Fyll ut dine valgte ord etter tallene en og to. Blir plassen for liten
så bruk plassen under dagens blogg eller et eget ark.
1.
Teksten
2.
Meg
Liten praktisk øvelse:
Legg merke til om du finner flest av dine ord bak punkt 1
eller 2. Forsøk så og finne ut hvorfor du valgte som du gjorde. Alternativt
hvorfor du valgte å ikke forholde deg til valgene du ble gitt i det hele tatt,
men kun skummet igjennom teksten fram til hit. Velg så å se nærmere på de mekanismene som nå settes i gang, om du skulle kjenne trang til forandre på det opprinnelige valget du gjorde.
Om valgene som ble så krøkkete presentert ble for mange, så forsøk på nytt å få oversikt.
Vi bruker mange forklaringsmodeller når vi ønsker å definere
noen. Og jeg tror de merkelappene vi klistrer til enkelte er veldig preget av hva
vi føler for dem, og hvor utfordrende de er i forhold til vårt eget selvbilde
eller de verdier vi påberoper oss. Selv om de verdier vi påberoper oss ikke
nødvendigvis er etablerte verdier, men ofte blår vi kaster i øynene på
omgivelsene i et markedsføringsstunt.
Noen ville kanskje si at denne bloggen handler om
markedsføring. Fordi jeg som skriver den har full kontroll over hva jeg skriver,
og derfor kan selge meg selv. Det vil si at bildet av meg som blir vist fram kun er en
flik av hvem jeg er, og kanskje ment å legge et slør over resten. Og det er jo
interessant om det er slik du tenker. Det mest interessante er likevel ikke at du tenker slik om du gjør det, men hvorfor du tenker slik. Folk har jo alle sin agenda og sine motiver, slik
jeg også har motiver knyttet til opprettelsen av Vannlandet. Det som fenger min interesse er hva en
slik mulig fokusering har sitt utspring i. For det finnes et uttall
fokuseringspunkt en kan velge i møte med andre, enten det er i real life eller
på nett som her.
De store skjønnere av menneskelige mekanismer sier at når vi
møter et menneske av det annet kjønn bruker vi kun en brøkdel av et sekund på å
putte dette mennesket i båsen interessant/uinteressant, mener jeg å ha lest et sted. Og det kan kanskje være
spennende kunnskap å erverve for noen. For andre er det
kanskje mer interessant at begge disse to i det nevnte møtet likevel vil være spennende for
noen, selv om de ikke var det for hverandre. Atter andre vil hevde at de aldri avspiser noen umiddelbart uansett hva
et møte handler om, men at det i deres hode er slik at de vil gi folk en sjanse.
I så fall har den samme hendelsen minst tre forskjellige måter en kan se den i
lys av. Vi kan med andre ord alle velge vårt fokus. Det mest brukte bildet på å
illustrere valget av fokus er problemstillingen om et glass er halvfullt eller
halvtomt. Det påstås at svaret på det spørsmålet sier mye om oss.
I møte med barn er det ofte ikke lurt å gi dem et
valg, spesielt ikke om du har dårlig tid. Det er heller ikke lurt å forsøke å tvinge dem. Greia er å gi dem to uviktige
valg å velge mellom. Ikke ett viktig valg å forholde seg til. En spør
for eksempel ikke om en skal kle på dem når en skal rekke en ferge. En spør i stedet om
de skal ha den blå eller røde jakken. Spør
du om du skal kle på barnet stritter det gjerne i mot. Fordi valget det
opplever er blant annet om det skal være lydig eller ikke. Ofte vil de velge å ikke ville
kle på seg. For det å kle på seg tar dem ut av stedet de er nå, mentalt og fysisk. Løsningen vi gjerne velger da er å gi dem en gulrot, løftet om en premie om de
gjør som vi vil. Ofte er gulroten sjokolade.
Slik er det kanskje med vannglasset også. Vi blir lurt. Vi
blir gitt to valg, og svaret vi gir skal fortelle noe om hvem vi er. Alle andre
muligheter enn to valg har blitt luket bort i defineringen av oss selv. Hvor mye
svaret ditt i så fall sier om deg er opp til deg å vurdere. Og der har vi gått
en liten runde og er tilbake til motivene for hvor andre plasserer deg i sitt
eget bilde, og de to valgene du selv ble gitt og forholde deg til på en eller
annen måte i begynnelsen av dagens blogg.
Som kunstner ville en ikke komme langt om det en holder på
med ikke er ærlig. I motsetning til kanskje en bruktbilselger. Likevel kan både
kunstneren og bruktbilselgeren tiltrekke seg folks vrede eller mistenksomhet.
Jeg tror få vil tvile på Munchs ærlighet når han maler sin syke søster. Jeg
tror ingen vil påstå at han bruker et slikt bilde for å oppnå en form for
sympati eller i et forsøk på å markedsføre seg selv som person. Heller vil vi
nok ikke si at Skrik er del av et forsøk på å lure noen. I stedet vil vi kanskje se det slik at han
forsøker å forholde seg til en smerte gjennom å male den. Og samtidig gjøre seg
selv og et tema synlig.
Uansett hva du maler eller skriver eller former i leire
eller trolldeig eller strikketøy vil det være noen som har synspunkter om det. Min
oldefar blandet hestemøkk med halm og hestehår og laget små dyr av blandingen.
Da han døde etterlot han seg en hel dyrehage av stivnet hestemøkk. Det er lett
å mene noe om valget av materialet han valgte for å uttrykke noe. Og ridende
stolt på ryggen av disse synspunktene sitter karakteristikkene av han som
person løst i hylsteret.
Ofte er det bildet av deg som blir mest synlig om du er
kunstner, ikke det du holder på med. Som hos felespillerne. Det er ikke
musikken i seg selv som blir fokuset, men noe som hefter ved felespilleren, det
at han solgte sjelen til djevelen. Det bringer han inn på samme banehalvdel som
hekser. Og hekser brenner vi, uten å tenke på om det er djevelen eller en gud
som leder oss fram til et slikt valg, om vi i utgangspunktet tror på slike
motsetninger som guder og djevler, eller bare følger mobben eller en karismatisk leder. I dag finnes det mange rettersteder,
blant annet fordi vi har fått nettet til å synliggjøre oss, et sted som
samtidig gir oss folk med svarte hetter og med øks. Mennesker som ofte er helt
anonyme i sin gjerning. Slik bøddelen gjerne var i hine dager.
Nå er det kanskje lett for deg å tenke at jeg som skriver
dette skriver det fordi jeg selv har møtt et hettemenneske. Kanskje i
forbindelse med denne bloggen. Men da tar du feil. Jeg har ikke møtt slike
mennesker her, og det er derfor heller ikke hvorfor jeg skriver som jeg gjør i dag.
Denne bloggen handler om verdier. Og for å synliggjøre dette med verdier bruker
jeg meg selv for å illustrere det jeg snakker om. På samme måten gjør jeg det
når jeg maler et maleri. Alt jeg maler, med svært få unntak, har sitt utspring
i tanker rundt verdier. Og nesten alltid er disse tankene koblet opp i mot mitt
eget liv og erfaringer. Jeg har ikke solgt sjelen min, jeg er ingen
bruktbilselger, jeg er ingen eier av Sannheten Den Store, det eneste jeg gjør
er å kommunisere og forsøke å fokusere på det jeg selv opplever som synlig
eller usynlig. Jeg forsøker å møte meg selv bak alle mine forsvarsverk, og møte
deg bak dine.
Om du har noe på hjertet. Om du har en kreativ åre i deg
selv. Liker du å pynte deg, lage mat, male et bilde eller synge en sang, så la
ikke Jante eller naboen ta fra deg fokus i det du holder på med. Ikke la
hettemenneskene styre verden, eller fortelle deg hvem du er. Enten hettene er
hvite eller svarte. Hettemennesker fører sjelden noe godt med seg. Men det kan
du gjøre. Slik alt du gjør springer ut fra en valgmulighet.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link: Her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar