Mandager er breddfulle av noe.

Det er ikke hver dag en har like lyst til å skrive blogg. I dag var det litt tungt å komme i gang. Andre ganger er det noe helt annet en ikke har lyst til. I går, for eksempel, hadde jeg ikke spesielt lyst til å feire morsdag. Men i dag kunne jeg tenkt meg det. Problemet er at moren min døde for tjue år siden, så det blir liksom ikke det samme uten henne. Så i stedet for å feire Åse, som min mor het, skriver jeg blogg.

I helgen har jeg tilbrakt mye tid sammen med kjæresten min, og det har vært fint. Vi har pratet mye og spist god mat. Hatt likør til kaffen og en liten whisky i tillegg. Det vil si, kjæresten tar heller en øl framfor whisky. Sjøl er jeg ikke så glad i øl. Det er greit med en kald pils innimellom, men jeg liker cola bedre.

I begynnelsen av forholdet til kjæresten min og meg brukte vi mye mer alkohol enn nå. Noe som førte til at vi ofte satt lenge oppe om natten og pratet. Sånn er det ikke nå. Nå legger vi oss i folkelig tid.

Bakdelen med å sitte lenge oppe og drikke er at en gjerne blir full. For mitt vedkommende blir jeg veldig påståelig også, om jeg er full. Og det likte ikke kjæresten min, så da tenkte jeg at det var like greit å slutte med å drikke meg full. Og det gjorde jeg. For jeg vil heller ha en kjærest som koser seg i mitt selskap enn en som synes jeg er slitsom. Nå er det en del år siden jeg sist var full, og jeg kan ikke si jeg savner det. Men jeg savner moren min, på morsdager og sånt. Kanskje mest i jula. Jeg er ikke så glad i jula, noe som har sine klare årsaker, men det kan jeg heller skrive om en annen gang, om jeg føler for det.

Andre ting jeg kan skrive om en annen gang om jeg føler for det:

Reklame

Været

Poteter

Outsider art

Nesepillingens gleder og ulemper

Hvem jeg tror du er

Det å lage lister

I morgen er det mandag. Da er det ikke morsdag. Noe jeg synes fungerer fint. Ofte handler ens velvære og trivsel om å ha riktig fokus, eller å gi fokus et positivt fortegn. I tillegg til ballanse. Ballanse og velvære henger veldig tett sammen. Men noen ganger bruker vi feil fortegn når vi tenker på ballanse. Vi fokuserer på hva vi mangler, og hva vi vil ha. I tillegg til hva noen stjeler fra oss eller nekter oss. Om en fokuserer for mye på slike ting i stedet for hva en har blir det vanskelig å finne en ballanse, og veien gjennom for eksempel en mandag kan bli litt vinglete.  Litt som når vi kjører en bil som drar mot ene siden. Om bilen drar mot ene siden, sier vi i fra når vi leverer den på verksted. Om den ikke drar mot ene siden nevner vi kanskje heller noe annet. Eller vi snakker om været. Sjøl snakker jeg sjelden om været når jeg leverer bilen på verksted.  Været er ikke så spennende.

At bilen drar mot ene siden er sjelden et bra tegn.Vi vet jo at om ikke styringen fungerer så kan det oppstå en farlig situasjon. Det samme med bremsene. Så der tar vi ansvar. Jepp, sånn er det, med bilen, men så har du oss selv. For vår egen del bruker vi sjelden verksted når det drar i feil retning. Vi forsøker heller å tilpasse omgivelsene enn oss selv, og kritiserer det eller de vi mener ødelegger kursen vår eller harmonien vår. Det blir som å forsøke å få veien til å bli mer svingete fordi vi har problemer med styringen. Om bare alle andre gjør slik vi vil, vil alt bli bra og harmonisk, tenker vi, og glemmer helt vår egen rolle, eller alle de andre mulighetene vi kan velge.

Om en skal oppnå ballanse er det viktig å ha samme vekt på begge sidene av en vektstang. Og slik er det i livet vårt også. For mye av én ting gjør at ballansen eller harmonien blir ødelagt. Det var derfor jeg fant ut at jeg ikke ville drikke meg full mer, for det ødela harmonien. Så nå eter vi mye mer i stedet. Jeg vet ikke om vi blir mer harmoniske av mer mat, men vi blir feitere i hvert fall. 

Jeg kunne sagt til kjæresten min at jeg gjør som jeg vil, og heller brukt masse energi på å finne måter å rettferdiggjøre valget mitt på. På den måten kunne jeg kanskje greid å skape en illusjon av ballanse, i hvert fall en stund, om jeg klarte å få henne til å holde kjeft.

Jeg har ikke lyst til at kjæresten min skal holde kjeft, bare for å skape en illusjon av ballanse og harmoni. Taushet er ingen løsning. En av de fineste tingene vi har i forholdet vårt er at vi snakker. Å jobbe for å kneble henne ville jo være som å sage over den grenen jeg sitter på. Da er det langt bedre og ikke drikke så mye. En whisky til kaffen noen helger i året føles derfor helt greit. Jeg nyter den, hun nyter en øl, og sammen nyter vi hverandre. På den måten har vi klart å finne en ballanse mellom det å lytte og det å dele.

Om noen leser dette, og føler at de har sin fulle rett til selv å velge volumet av sitt alkoholkonsum, så vil jeg gi all min støtte til det. For vi har alle rett til å velge. Også egoister har rett til å velge. På samme måte som at late folk også kan være trøtte. Det betyr likevel ikke at jeg vil støtte vedkommende i at det er et klokt valg, om noen rundt dem lider under dette med alkohol.  Jeg vil alltid hevde at det er et langt klokere valg å velge sin partner eller sine barn om det er der skoen klemmer, framfor retten til fylla.  Om du ikke klarer å se det uten den minste motforestilling har du et alvorlig problem, og bør se og komme deg på verksted.

Knyttet tett opp til retten vi har i forhold til valg, ligger også den store gryta fylt til randen av mulige konsekvenser. Alle valg fører med seg en mulig konsekvens. Men alle valg bærer også i seg en potensiell mulighet.

I morgen er det mandag. Mandager er breddfulle av muligheter.

Ha en god natt

Bjørn

Dagens link er egentlig ikke så morsom .