Vinteren er her, dagene har blitt kortere, og i dag hentet jeg fram lysterapilampa mi igjen. Eller dagslyslampa. Kall det hva du vil. Godt lys gir den i hvert fall.
For et par år siden kjøpte jeg denne lampa, siden jeg opplevde at stemningsleiet hadde sunket merkbart, og jeg var redd for å gå inn i en depresjon. Antagelig var depresjonen i startfasen allerede, men uansett, jeg tror lampa hjalp meg ut av den. For sakte steg stemningsleiet igjen, uten hjelp av lykkepiller eller annet.
Det er mye en kan gjøre om stemningsleiet synker. En kan bruke den nevnte lampa, spise sunt og kanskje komme seg ut og gå litt, i stedet for å bare legge seg på sofaen og stappe seg med sukker og fett. En kan også skjerme seg når en trenger det, fra saker og opplevelser en vet gir negative konsekvenser, i tillegg til å kanskje holde seg litt unna personer en kjenner spiser en opp eller trykker en ned, uten at en går helt i hi eller viker unna alt av den grunn. Strategier hjelper uansett lang bedre enn tankeløshet eller kun spontanitet, om en velger de rette strategiene. Men så er det det da, at er en depressiv, så hjelper det ikke alltid å vite hva en skal gjøre. En har gjerne ikke energien til å ta tak i ting. Men ei lyslampe har en kanskje energi nok til å slå på. Og kanskje gjøre det til en daglig rutine også. For rutiner hjelper. Har en innebygd en rutine, trenger en ikke å vurdere alt hele tiden, og ta valg. Valget er allerede tatt.
Selv har jeg tidligere valgt å bruke lampa mi til morgenkaffen. For hver morgen setter jeg meg ved dataen med koppen min og leser nyhetene, så det passer fint. Så får jeg håpe at det gir virkning i år også.
Andre ting en kan gjøre, er å slå av tv mens en spiser middag. Kanskje tenne et lite lys i stedet. Og så gi seg selv anledning til å kjenne litt på smak og stillhet, før en slår på tv igjen. Det koster en ikke all verden å legge maten på en tallerken i stedet for å spise rett av Fjordlandsboksen heller.
Det er ikke sikkert slike små grep oppleves som veldig virkningsfulle eller som en kvikk fiks, og ganske sikkert er de det ikke heller, spesielt ikke om depresjonen får skikkelig tak. Men om en begynner å tenke på det FØR en er helt nede i det store mørket, så kanskje en slipper å havne der. I hvert fall er det forsøket verdt, tenker jeg.
Nok om det. I går feiret vi bursdag hos oss. Bonusdatteren min fylte nettopp 20 år, og det måtte feires med folk og kaker og alt som hører med. Blant annet gaver. Selv valgte jeg å gi bort en flyttekasse fylt opp med forskjellige matvarer. For er du student og hybelboer og har lite å rutte med, er det gjerne maten en velger å spare inn på. Det er jo ikke alltid så mange andre områder hvor det gis rom til sparekniven. Husleie og strøm må betales uansett, det samme med forsikringer og utgifter til studiet. Nå skal det sies at bonusdatteren min klarer oppgaven med økonomi veldig bra. Hun har tatt seg en liten jobb på si, og er flink med budsjettet. Men litt ekstra mat i skapet kommer jo godt med uansett.
I tillegg til å jobbe og studere, driver kjærestens datter også med amerikansk fotball. Noe en kanskje ikke ville trodd ved første møte, for hun ruver ikke akkurat i landskapet, men likevel, dette liker hun å holde på med. Her kan du lese litt som sto i en studentavis om henne.
Bonusdatteren til venstre.
Utover dette går nå dagene som de bruker. Jeg har arbeidet mye, men lungene mine sliter litt nå som vinteren har kommet, så jeg kjenner jeg har mindre å gå på nå enn jeg har på sommeren. Kanskje jeg kunne trenge noen dager hjemme og bare slappe av litt. Det er en stund siden sist. Den siste tiden har det blitt opptil syv dager i uka på atelieret, og det kan jo bli litt mye når en tross alt er ufør og har noen utfordringer. I dag er jeg uansett hjemme, og om litt skal jeg bort til kjæresten og spise lunsj (les: kakerester fra i går).
Og da har jeg vel fått sagt litt av det jeg hadde på hjertet i dag, så da runder jeg like godt av.
Ha en snill dag.
Bjørn
Dagens link:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar