Du er deg, du er enestående, med håpene dine, sorgen og alt som la seg i mellom.

I blant forer Facebook oss med gamle minner, og det gjorde de for meg i dag. Det påfølgende skrev jeg som et Facebookinnlegg i årsskiftet 2011/2012, og jeg synes det sier mye om hvordan jeg tenker fremdeles, så da deler jeg det her.

Ha et godt nytt år.

***

Dette er siste dagen i dette året, i morgen er det 2012. Og med et nytt år følger det masse nye gleder, men helt sikkert også utfordringer. Slik er det jo bare. Livet har mange sider i seg. Ikke til å komme unna. Men når en går til kjernen av saken handler det jo ikke nødvendigvis mest om hva en møter i det nye året, men hva en møter det med. Eller hvordan en møter det. Og en møter det jo helst med seg selv. Og seg selv har en jo med seg fra gamleåret. Så dette skal nok gå bra.

Nå er det jo slik at et nytt år ikke nødvendigvis er fullstendig fastlagt enda. D.v.s at i tillegg til det forutbestemte og uforutsigbare, er hva det kommer til å inneholde mye opp til hver av oss. Så det er liten grunn til å puste ut allerede nå, eller resignere allerede nå. Like liten grunn er det til å sette seg godt til rette på sin høye hest og skue ned på bermen, eller legge seg ned for å bli tråkka på av den samme hesten.

Mye handler om valg som venter. Og valg har en i forhold til så mye. Også i forhold til hvem man selv er, hva en gjør, hva en tenker, hva en vil bli. Ingen av oss er statiske. Ingen av oss er ferdig formet. Ingen av oss er hjelpeløse eller perfekte.

I det siste har jeg skrevet mye her på Facebook. Lange innlegg som sikkert ikke mange gidder å lese. Men akkurat det er ikke så viktig. For jeg skriver ikke nødvendigvis for andre, jeg skriver minst like mye for meg selv. Det har blitt en fin måte å starte dagen min på. Det gir meg ro og styrke. Og dette tar jeg med meg når jeg skal på jobb eller gjøre andre ting.

Etter hvert har jeg oppdaget at å skrive disse innleggene gjør noe med meg også over tid, og det å skrive har blitt et mer bevisst valg enn det var til å begynne med. Jeg bruker ordene til å påvirke meg selv, ikke bare til å se meg selv. Det vil igjen si at jeg former meg selv. For som nevnt, ingen av oss er statiske. Vi er alle formbare. Men vi kan ta valg i forhold til hva vi vil skal forme oss. Om det er all støyen rundt oss, eller noe vi henter i oss selv.

Kanskje er det slik at den massive påvirkningen som kommer utenfra er det lite å gjøre noe med. Den helles over oss i bøtter og spann. Men vi kan gjøre noe med motvekten. Vi kan gjøre noe med bevisstgjøring. Noe med oss selv. Noe som gjør oss synlige for vårt eget øye i mylderet av all påvirkningen vi lever i. Og det er det disse skribleriene handler om for meg. Jeg begynner å skrive noe, og lar det bli det det blir. Og jeg opplever at det nesten konsekvent ender opp med å handle om verdier på en eller annen måte. Og det er jeg glad for. For det kunne jo endt opp med å handle om kredittkort, tamponger, vaskemidler eller biler. Alt dette som reklamen eller media forsøker å skyte inn i blodårene mine hver dag.

Det jeg skriver her er ikke reklamefinansiert. Jeg deler noe, men jeg skal ikke ha noe tilbake. Du skylder meg ingenting. Jeg er ingen innkrever. Jeg er heller ikke kun en passiv mottaker, en formbar grøt som noen kan ta i besittelse og eie. Jeg er meg, med all den sårbarhet, kapasitet og det potensiale som ligger i meg. Det er dette jeg forsøker å finne i det jeg skriver. Noe jeg kan bruke i møte med livet, de jeg bryr meg om, og i kunsten min. Det som er meg. Det er meg selv jeg leter etter bak alle ordene mine, slik at jeg kan nå meg. For jeg finnes. I all støyen, i alt det mylderet som omgir oss alle, finnes også jeg.

Slik er det med deg også. Du finnes. Og du er mye mer enn hva andre sier du er, hva media sier du er, hva reklamen sier du er. Mye mer enn hva din indre, onde tvilling sier du er. Mye mer enn det lille du tror du må være. Du er mer enn dine begrensninger. Det er ikke begrensningene som alene definerer deg, men også ditt potensiale. Du er ikke kun en mottager, du har også noe å gi. Du er deg. Med alle dine sider. Din usikkerhet, din lammelse, ditt sinne og din kjærlighet, ditt mot og din vilje og din styrke.

Og alle mulighetene i et nytt år er også dine.

***

Alt godt fra meg i det nye året.

Som dagens link legger jeg ved tre sanger som har nådd inn til meg i året som har gått. Tre sanger som på hvert sitt vis legger seg godt tilrette inni meg, får meg til å roe ned og kjenne etter hvem jeg er, med håpene mine, sorgen og alt som la seg i mellom: