Det er jul.

I går ble kjæresten min lagt inn på sykehus, etter først å ha sittet nesten en hel dag på legevakta. Ting tar tid der. Vi fryktet perikaditt igjen (betennelse i hjerteposen), siden hun har vært innlagt noen ganger før pga det, men denne gangen viste det seg å være en lungebetennelse og for lavt blodtrykk som skapte trøbbel, noe som i tillegg ga 39,5 i feber. Nå, etter en natt i sykesenga, har hun fått antibiotika og væske intravenøst, blodtrykket er stabilisert, og feberen er på et normalt nivå. Så nå håper vi hun blir utskrevet igjen senest i morgen, så vi får feiret jul sammen. I mellomtiden får hennes og mine barn preparere kåken hennes, gjøre i stand til jul sammen med meg, pynte treet og det som ellers må gjøres. Det er jo alltid litt å ta tak i til jul, og kjæresten har vært dårlig en periode før det spisset seg, så ikke alt er i rute.

Jeg tenker at det ikke er så farlig med rammene. Om det ligger en hybelkanin under en sofa, eller noe ikke blir helt slik det pleier, så er ikke det det viktigste. Det som teller, er at kjæresten nå er i gode hender og på bedringens vei, så får de andre tingene bli som de blir. Og jul blir det uansett, på ett eller annet vis. Gaver blir delt ut og pinnekjøtt spist.

Hos oss skjer det nesten alltid et eller annet ved juletider. Eller ved andre høytider. Det har på et vis blitt standarden. Er det ikke den ene som blir sjuk, så er det den andre. Noe av dette kan visst forklares med at immunforsvaret er på tå hev når vi stresser før høytider, men når vi slapper av igjen, slapper forsvaret også av, og så er det velkommen for alle mulige slags virus. Stig på, føl deg som hjemme, døra er åpen. Det samme gjelder for hjerteinfarkt, går det å lese her. Det er flere enn vanlig som får et infarkt i jula, og kl. 22 julaften blir det mest skummelt, forteller artikkelen. I tillegg har en dette med vinterdepresjoner da. Sjøl er jeg en mester på den greia, selv om jeg har klart meg bra i år. Så som du skjønner, litt turbulens eller motstand rundt jul, er mer regelen enn unntaket, og antagelig ikke bare hos oss.

Så, hva er dagens planer? jo, de er omtrent slik:

Skrive ferdig dette.

Vaske min unge, spenstige kropp og pusse tenner. 

Vanne blomstene mine (hver søndag).

Legge pinnekjøtt i vann.

Koke risgrøt til riskrem.

Pakke inn de siste gavene.

Samle troppene i ettermiddag og skape julestemning hos kjæresten, hente fram nisser og kongler og pynte treet.

Huske på gløggen og sette fram litt julekaker.

Pluss med litt flaks, hente Beate på sykehuset. Og går ikke det, får jeg hente henne i morgen. Jeg tviler på at de vil holde henne innlagt på julaften nå når ting ser ut til å stabilisere seg.

Listen er med andre ord ikke så lang. Så dette går greit. Jeg er ganske god til å organisere, og å kutte hjørner der de lar seg kutte. Ofte lever en greit med effektivitet og prioriteringer framfor det perfekte og uangripelige, så en trenger ikke å gå av skaftet og vaske gulv og vegger med tannbørste bare fordi det er jul. Sveipe vekk litt støv på de mest synlige flatene og rydde litt skulle holde for både Jørgen Hattemaker og Kong Salomo. Det kommer ingen gavmild ånd ut av det en gnikker og gnukker på uansett, enten det er en gammel nisse eller sin egen fasade.  Det viktigste er å komme sammen, kose seg og ha en fin stemning. Jula er ingen eksamen. Og en får ingen premie om en sliter seg helt ut i forkant. I stedet får du kanskje et infarkt.

Sånn, det var dages blogginnlegg. De kommer litt hyppigere nå, når jeg ikke er på atelieret. Men det er kjekt å skrive litt. Forsøke å lage små perspektiv på saker og ting, og skille mellom hva som er viktig og hva som er uviktig i livet mitt. Kanskje ligner det på hva som er viktig i ditt liv også, hvem vet. 

Til slutt:

Det er ikke slik at det som støyer mest har krav på mest oppmerksomhet. Og mye av det vi opplever som krav eller forventninger, er bare støy. Inne i oss selv, eller fra andre. Noen ganger vet vi ikke en gang hvor støyen kommer fra.Enten vi kaller det tradisjon eller ikke, så dør ingen av litt raushet og litt slakk. Så står du midt oppe i det fremdeles, så gi deg selv litt rom og litt luft. Ikke la jula bli en tourniket. Ingen er tjent med det. Ikke de rundt deg, ikke du, og Nissen bryr seg ikke.

Dagens bilder er det min yngste datter som har tatt.

Ps. Fikk nettopp beskjed om at Beate blir liggende til i morgen.

Takk for meg, og ha en god jul, enten du er alene eller sammen med noen, syk eller frisk.

Bjørn

Dagens link: