På det jevne.

Så var det søndag. I går – lørdag - feiret vi bursdagen til kjæresten min, som egentlig ikke er før i morgen. Grunnen til valg av dag, var at det var denne dagen som passet for flest. Og flest vil vi jo ha, når vi skal feire bursdag.

Ang. selve feiringen, så gikk den fint. Vi åt kaker og vafler og sang bursdagssangen. I tillegg var det ingen som gikk i strupen på hverandre og ingen som drakk seg fra sans og samling til de spydde eller dreit på seg. Eneste synlige dritingen, var det barnebarnet som sørget for. Full bleie. Odøren var merkbar. 

I stedet for fyll og spy og krangling, ble det veldig koselig, med god stemning rundt bordet. Noe som antagelig skyldes at folk kan oppføre seg og at konfliktsnivået innad i familien ikke når taket, pluss at det ikke ble servert alkohol. I det hele tatt blir det sjelden servert alkohol når vi kommer sammen. Behovet er liksom ikke der. Eneste unntaket er stort sett julaften, når et par av oss skeier ut med en pille liten akevitt til ribba, alternativt en juleøl. Alkohol når en er sammen med barn er stort sett en uting, om det blir mer enn en slik liten akevitt til maten, spør du meg. Men heller ikke den er et must, om noen fremmer motforestillinger. Klarer du ikke å komme sammen uten at alkoholen skal sitte i høysetet, så har du et problem. Uansett om du synes det er alle de andre som ødelegger for deg eller ei, med sin hysteriske redsel for litt god stemning eller "tradisjoner", så er det få argumenter som holder vann når det kommer til det med å supe sammen med barn. Stort sett handler det om at en ser kun egne behov og driter i de andres. For spør du barna dine, så har de neppe behov for at du drikker.

I dag er det søndag, og solen skinner. Etter hvert blir det nok en tur ut på kjæresten og meg. Akkurat nå er hun på et evenement på universitetet, før hun skal trimme litt på et trimstudio de har der. Selv sitter jeg altså hjemme, nøyer meg med å hakke på tastaturet, og løfte kaffekoppen til munnen innimellom. Etter hvert blir det vel også litt middagslaging. I dag tenkte jeg å forsøke meg på honningglaserte kyllinglår. Oppskriften er beregnet for kyllingvinger, men lår må vel gå like greit, selv om de må stekes lenger. Det er i hvert fall verdt forsøket. 

Om jeg gleder meg til maten? Jepp, det gjør jeg. Ikke minst fordi jeg har vært litt på sparebluss når det kommer til inntak av kalorier en stund, for å bli kvitt litt fett rundt midjen. Nå har jeg blitt kvitt ca ni kilo. Og det er jeg fornøyd med, selv om det har tatt meg to år, og det fremdeles venter et par kilo. Om dette ender som jojo-slanking, så blir det derfor en langsom jojo. Men jeg håper det ender med noe annet. For eksempel en stabil vekt og en (relativt) god helse.

Når en ikke stapper seg med godsaker hele tiden, er det utrolig hvor godt det smaker når en først spiser.  Det er som å komme til himmelen, for å bruke et gammelt bilde. Greia da, er å likevel ikke kjøre innpå til det er fullt i både mage, tarm og kinnposer. I hvert fall har det blitt min løsning. I stedet for å lesse innpå til jeg er stappmett, så stopper jeg når jeg ikke er sulten lenger. Det får jeg best til ved å ikke lage for store porsjoner. Likevel, når jeg kommer til den vekten jeg vil stå på, så må jeg altså øke inntaket litt igjen. Og det bekymrer meg en smule. For det er da det gjelder å holde fast ved noen regler og ikke ta av. Det er da det kommer til det som kalles livstilsendring. Det vil si noe som varer.

Det ble ikke så mye spennende å lese på Vannlandet i dag. Det skyldes delvis at det ikke var så mye i avisene som trigget meg, men kanskje enda mer at jeg har det ganske greit og avslappet her jeg sitter, en helt vanlig søndag. Og det kjenner jeg er ganske greit. En trenger jo heller ikke å skrive kun om katastrofer eller orgasmer. Ingen av oss er vel der hele tiden. Stort sett er vi på det jevne. Uansett hva det jevne betyr for oss. Har du kroniske smerter, er det jevne noe annet enn om du ikke har det, for eksempel. Det samme om du har lungeproblemer slik jeg har. Men det jevne er ofte likevel til å leve med. Det er der vi slapper av så godt vi kan eller finner rom for noe helt greit. Og jeg tenker at det jevne derfor i blant bør få litt oppmerksomhet, selv om det sjelden får en pokal, eller at vi gleder oss til å bruke feriepengene på det.

Hva du skal gjøre denne søndagen, vet ikke jeg, men noe skal du vel gjøre. Kanskje skal du slappe av slik jeg gjør, kanskje skal du skifte bleier på et barn eller lage middag til dine kjære, vaske bilen eller gå en tur. Uansett er disse små tingene limet i livet ditt, så kast gjerne et verdsettende blikk på det, i stedet for å la det bare gli forbi som skygger langs veien. Lykke til. Her skal jeg spise en appelsin nå. Mmmm, appelsin.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link, litt musikk for bursdagsbarnet, som studerer gammelgresk: