Søndag. 23 april. Og ute lå det snø da jeg sto opp. Festlig.
Men det er ikke kun værgudene som har vært opptatt i natt.
En del fulle ungdom i Bergen tok litt av, skal en tro avisen. Men nå som
russefeiringen starter, stopper det nok ikke der, tror jeg. Hva konsekvensene
for ungdommene blir etter nattens aggresjonsutfoldelse, gjenstår å se, men
antagelig blir de ikke så merkbare at det gjør noe. Tror nå jeg. Men jeg tror
så mye, og ikke alt stemmer. Slik er det jo med det å tro, det er ikke akkurat
vitenskap.
Vitenskap er noe helt annet enn tro, og i går var det markeringer rundt
om i verden for at politikerne skal ta vitenskapen på alvor. For det gjør visst
ikke alle politikere. Antagelig fordi det gir utfordringer i forhold til kortsiktig
gevinst. Tror jeg. Politikere er med andre ord mye som folk flest. De fleste av
oss tilpasser jo argumentasjon slik at den passer best mulig med hva en vil
eller ikke vil. Vi sorterer, med andre ord. Og rettferdiggjør. Luker vekk det som ikke passer, og
drar inn ting vi påstår å tro i stedet. Tror jeg.
I dag er det snø. Det var det ikke i går. Da fikk vi noen solgløtt mellom haglbygene. Så i går var
kjæresten og jeg ute og gikk en tur. Noe som tok på. Lungene mine sliter litt
for tiden, og da gjør jeg det også. Alt blir tyngre, lism. Slik er det med lunger og kroppen, de
henger sammen. Akkurat som kroppen og psyken gjør det. Forskning viser jo faktisk at det å
holde kroppen litt i bevegelse, gir en god og positiv effekt på psyken.
Samtidig ødelegger jo ikke bevegelse nødvendigvis kroppen for folk flest heller, så der har en
jaggu en liten god spiral en kan hive seg på om en vil. Forskning er ikke dumt
du.
En annen ting som påvirker kroppen, og derfor psyken, er hva
vi kjører i oss av næring eller skit. Dette har jeg skrevet litt om over tid,
uten å legge fram vitenskapelige bevis. Og slik vil det nok fortsette. Dette hadde
blitt en helt annen blogg enn det er, om vekten skulle ligge på vitenskapelige
bevis og forskningsresultater. Så i stedet tar jeg ofte utgangspunkt i det jeg
opplever som små sannheter, som for eksempel at det vil oppstå ringer i vann om
du slipper en sten ned i det. Det er noe vi alle har sett. Så en slik sammenheng tror jeg på. Sånn er det også med Vannlandet,
det er det du ser. Vanskeligere er det ikke. Noen ganger viser jeg til ting,
andre ganger bare synes jeg noe. Så ta alt med en klype salt om du vil, bare
ikke for mye. For mye salt er visst ikke bra.
Når en er ute og går tur slik kjæresten og jeg var i går, så
får en med seg noen inntrykk. En møter kanskje noen folk, en død frosk som neppe er er kysset i ihjel på jakt etter en prins, eller en ser et tre.
Der vi går finnes det også trær. Opptil flere. Og jeg har tatt noen bilder av dem, som følger
dagens blogginnlegg. Som du ser, så kunne noen av disse bildene sikkert vært
tatt i Vassfaret, Finnskogen eller lignende områder. Men det er fordi jeg kun viser et
utsnitt av virkeligheten innenfor en tur på fem kilometer i Åsane Bergen, Hjorlandsdalen. Likevel er det et viktig utsnitt, og det har ikke som
mål å ta noe fra deg. I stedet ønsker jeg å tilføre deg noe, ved å fokusere på noe. Denne gangen i form av en
påminnelse om at det ikke alltid skal så mye til, før en kan finne noe positivt
i hverdagen. Enten det nå er et tre, et
solgløtt eller annet. Det ligger jo gjerne der og venter på deg, og det er bare
å hente det. Løfte på ræva og få kroppen i gir, som en sier. En kan ikke få alt
på døra i en matkasse eller ferdig laget og delt opp i pizzaskiver. Noe må en faktisk ta tak i sjøl. Som for eksempel å lage
en skikkelig lapskaus.
Det er søndag, og i dag skal jeg lage akkurat det jeg
nevnte, lapskaus. Restelapskaus. Mye av sorten blir det nok også. For vi har
fryst ned kjøttrester helt siden juleribba la inn årene, og bein og kraft og saus og
godsaker, så nå skal det kuttes og kokes og bli til den deiligste husmannskost.
Noen vil kanskje hevde at lapskaus ikke er det sunneste en
kan velge seg, men jeg bruker jo grønnsaker også, og poteter, så skausen kommer
nok med et rimelig variert næringsinnhold. Også har en jo det der med mengde.
En trenger ikke å spise for to om en ikke er gravid, og det er ikke jeg. En
trenger heller ikke å spise til en er stappmett, det er nok om du ikke er sulten
lenger.
En MÅ ikke leve kun på kli og gulrøtter i et forsøk på å bli
sunne og friske fysisk og psykisk, vi trenger litt fett også. Vi trenger bare
ikke et fjell av det hver dag. Så skal en kutte vekk noe, så kutt heller ned på sukkeret. Kutt røyken. Kutt litt ned på alkoholen, om det blir mye av den sorten, og løft
ræva fra sofaen innimellom. Uten at alt blir så jævlig seriøst og pretensiøst at
det tar helt av og sikringene springer i skallen som hysteriske poppcorn bare en ser en sjokoladebit.
En må huske at en skal ha det litt godt og kjekt samtidig.
Kose seg litt. Sette seg noen mål en er i stand til å klare, ikke bli fullstendig
nyfrelst og kategorisk og tro at du kan redde både deg selv og verden kun ved
hjelp av svette, salater eller det nyeste innen treningsklær.
For slik henger ikke ting sammen. Alt kommer med en mulighet, men også en pris,
slik er det også med veivalg. Til og med de positive veivalgene.
Jeg tenker at en får gjøre det en
klarer, når en klarer det, alle kan ikke bli verdensmester. Litt er ofte nok i massevis. Så stå på, dette klarer du, og ikke gi opp om du ender med med å ta et lite skritt tilbake i blant, eller møter en bump eller en Trump i
veien.
Sånn, der fikk du en påminnelse eller et par råd, som kanskje ikke er de
verste en kan få en søndag med snø på tråkka, tror jeg. Men noen andre vil kanskje tro noe helt annet
enn det jeg gjør. Og ganske mange vil hevde at de vet.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link:
Sne på tråkka? Ikke her. Sol på tråkka kan jeg bare drømme om, bor for langt sør. Men sol på verandaen det får jeg. Og slutter kaldt og blæst blir det verandakaffe sammen med gutta. Ikke det verste en kan foreta seg, på en søndag. God lapskaus 😊
SvarSlettKlem
Gleder meg til sol og kaffe på verandaen jeg også.:)
SlettHa en fin søndag, Annemor. Her er lapskausforberedelsene i gang.:)
Bjørn