fredag 21. april 2017

Nettverk.



Så går det mot helg igjen. Men selv om det er fredag, blir det ikke tacokveld på oss denne gangen. Heller ikke er det jeg som skal lage maten. I stedet er det kjæresten som lager thaisuppe med kylling til oss. Dvs til oss to. Guttungen hennes som fremdeles bor hjemme, får få noe annet. For når kjæresten lager thaimat blir det nok litt for hot for ungdommelige ganer. Jepp. Vi snakker hot. HOT! MED STORE BOKSTAVER OG STREK UNDER!

I hvert fall synes jeg det.

Søndag er det jeg som skal kokkelere. Da blir det husmannskost og lite hot, selv om litt pepper gjerne er godt. Vi har fryst ned kjøttrester over en tid, så nå er det på tide å nyttiggjøre seg dem, og løpe i gang en diger kjele med brun lapskaus. En trenger jo ikke å kaste alle rester. En kan fryse dem ned. Om en har plass. Og bruke dem til noe annet enn utgangspunktet. Som den nevnte lapskausen, for eksempel. 

Selv har jeg kun en liten fryseboks på toppen av kjøleskapet, men kjæresten har et digert fryseskap. Framover blir det likevel bedre tilstander hos meg også. For til bursdagen min fikk jeg penger til en fryseboks. Det har jeg ønsket meg lenge, men ikke fått tatt tak i. Men nå må jeg finne en plass til den, noe som kan by på noen problemer. Likevel, det lar seg nok løse. Og så kan jeg lage opp middager for uker framover og fryse i porsjonsbokser. For jo, jeg fikk porsjonsbokser i bursdagsgave også. Så det skal ikke stå på det.

Dett var dett, dett var mat. Men livet består ikke kun av mat alene. Det består av bæsj også. Neida, slapp av, jeg skal ikke gå dit. Jeg klarte bare ikke å dy meg. Men, i stedet skal jeg skrive om noe som er fint. Ikke i form av at du kan spise det, men du kan få bruke mange av de andre sansene dine.

I går åpnet vi en ny utstilling på Galleri VOX. De som har lest her en stund, har nok fått med seg at jeg arbeider der, og at et kriterium for å få plass er at en i tillegg til kunstneriske kvalifikasjoner også har uføretrygd pga en psykisk lidelse i ryggen. Aldri så gæli at det ikke er godt for noe, med andre ord. For egen del kvalifiserer jeg pga angst og depresjoner, som har fulgt meg gjennom livet, til det sa stopp i 2000 og jeg måtte slutte i jobben som keramiker. Noe som også skyldtes ødelagte lunger etter år med leirestøv og sigaretter. Men akkurat det siste, diskvalifiserer meg selvfølgelig ikke.

Galleri VOX består av en atelierdel og en galleridel. Og nå har vi invitert andre tiltak som drives innenfor kunst, kultur og psykisk helse i Bergen, til å stille ut hos oss. Utstillingen har fått navnet Nettverk. For i Bergen er det faktisk noen tilbud, hvor folk kan komme sammen og arbeide med noe som gir mening for dem selv om de måtte ha møtt en vegg, og vi forsøker å holde en liten kontakt oss imellom. Utstillingsplasser, er det derimot kanskje verre med for denne gruppen. Men hos oss har nå over tretti utstillere fått plass, og dermed muligheten til å få vist og oppleve arbeidene sine opphengt på veggen eller satt på en pidestall i et galleri. Det stilles ut over 40 arbeider - maleri, grafikk, foto, skulptur, keramikk, digitale trykk, tegning og bok. Ved Galleri VOX som ved andre gallerier, er likevel plassen begrenset. I tillegg til den begrensningen, har vi også forsøkt å velge ut de arbeidene som endte på veggen, etter noen kriterier. Så ikke alt kunne bli vist av det som ble sendt inn. Men alle som ville delta, har fått med noe. Det har derfor blitt en variert utstilling, hvor de fleste som titter innom sikkert kan finne noe de liker.  

Slik ble utstillingen denne gangen. Andre ganger er det vi selv som stiller ut, sammen eller i en separatutstilling, eller vi inviterer kunstnere i Bergen som er utenfor nettverket til å stille ut hos oss.

Selv var jeg ikke på åpningen i går. Til vanlig stiller jeg opp ved utstillingsåpning, men formen er ikke på sitt beste for dagen, så jeg valgte å holde meg hjemme denne gangen. Men du er kanskje i form, så om du bor i Bergen, så ta deg en tur og se hva folk har fått til. Selv har jeg to tusjtegninger med. Ingen malerier denne gangen. Mine malerier er gjerne store og har derfor en tendens til å ta opp litt vel mye plass.

Sånn, da har jeg vel skrevet nok, bortimot. Men jeg tenker at det er verdt å nevne at selv om jeg har fått meg en psykisk utfordring, så er livet mitt likevel ikke endt opp med å bli uten verken mål eller mening. Det er heller ikke kun skam, mindreverd eller tapsfølelser. Det er derfor jeg skriver som jeg gjør her inne, og viser til gleder og sorger i mitt eget liv, for å poengtere at det kanskje ikke er så veldig forskjellig fra folk flest sitt liv. Ditt, inkludert. Jeg puster (om enn litt dårlig), jeg kan kose meg med mat, jeg har barn og en kjærest og en liten bil, noen akvarier og regninger jeg betaler, jeg føler sol og regn mot huden, glor på tv og ler av morsomme ting, gråter av de triste, og er litt for glad i søtt. 

Slik er det mer eller mindre for alle som får en diagnose eller en utfordring. De er ikke begrenset til å være utfordringen. Har du angst, så er du ikke angsten. Du er mer enn det. Akkurat som jeg er mer enn det. Og derfor skriver jeg også om mer enn det å ha angst. 

Jeg tenker at i livet ditt, så finnes det mye. Noe er vanskelig, noe er godt og fint. Er du bipolar, for eksempel, så er du mer enn bunnen og toppene. Har du et magesår, så er du mer enn magesåret. Har du blitt banket opp, voldtatt, mishandlet, blitt sveket, så er du mer enn et offer. Er du arbeidsledig, så er du mer enn å være uten jobb, du er en ressurs som stiller deg selv til disposisjon. Og kanskje en far eller mor eller søster eller bror i samme slengen. Med alle følelsene dine, drømmene, håpene, erfaringene og mulighetene. Akkurat slik som det er for meg og de som har det som meg. Vi er alle mye, mye mer, enn det andre ser. Eller er villige til å se.

Men nå skal jeg slutte av og gjøre noe annet. Mens du, kanskje kan ta deg tid til låta under dagens link.

Ha en fin dag.

Bjørn.

Dagens link:






1 kommentar:

  1. Der skulle jeg gjerne vært, igjen men heller ikke denne gangen befinner jeg eg i Bergen. Men her i heimen, ferdig sandblåst etter en bytur med sekk og buss.
    God helg :) og naturligvis en klem

    SvarSlett