Selvfølgelig skal hun feires.

I dag skal vi feire kjærestens bursdag. Hipp hurra for Beate.

Selv om både Beate og jeg mangler litt motivasjon til å stelle i stand når det kommer til våre egne bursdager, så blir det gjerne slik at vi likevel organiserer noe. Og det inkluderer noe å bite i. Dvs kaker. Gjerne mye av sorten. Nesten alltid for mye. Slik at vi sitter igjen med rester langt inn i neste lysår eller må fylle opp frysen, om ingen vil ha med seg noe hjem etter festlighetene. En periode begynte vi med å server middag i tillegg også. Som om ikke kaker er nok. Men nå ser det ut til at vi har lært litt. Så i det siste har vi begrenset bakingen noe og droppet middagen. Og det synes jeg er bra. Hovedsaken er jo å komme sammen. Preike litt, som en sier østpå. En trenger ikke å dypdykke i bankkontoen, fjerne hvert bidige størvkorn innenfor en radius av blikkets lengdepotensiale eller å polere hver eneste overflate som som finnes i hjemmet for å kunne ha det litt kjekt sammen. En kopp kaffe, litt å bite i og god stemning holder i lange baner.   

Mitt bidrag på matfronten i dag, blir å steke vafler. Og selv om det skal stekes til fjorten, femten mann, så liker jeg det langt bedre enn å måtte lage kake. Det er litt koselig å stå og steke, synes jeg. Se stabelen langsomt vokse mot taket og småsnakke med dem som er i nærheten og holder på med sitt.

Utover bursdagsselskap skjer det ikke så mye i dag. Og det er vel like greit. Alt med måte, lissom. En kan jo ikke ta helt av. Jeg begynner jo å dra på årene. Den skal jeg ha. Om jeg ikke skal ha så mye, så skal jeg i hvert fall ha den.

Om det ikke skjer så mye i dag, så har jeg likevel tittet innom avisene. Slik jeg gjør hver morgen. Og en liten sak som fanget blikket mitt, var innlegget til en trettenåring som handlet om å skille de motiverte elevene fra de umotiverte. Noe jeg selv tror er en dårlig idé.

Da jeg gikk på skole, hadde vi noe som het kursplaner. En, to og tre i de forskjellige fagene, der tre var «best». En løsning man etter hvert gikk bort fra. Heldigvis. For det skapte skiller i elevflokken. Selv var jeg i gruppen med de såkalt skoleflinke, noe som ikke hang på greip i det hele tatt. For var det noe jeg ikke var, så var det skoleflink. Barndommen min gikk med til angst og uro på grunn av tilstanden i hjemmet, og det ble lite rom for å lære annet enn hvordan jeg skulle vri meg unna ting. Når kursplanen jeg skulle følge i tillegg var tilpasset de som hadde ting på stell, hadde jeg derfor liten mulighet til å følge opp, og karakterene falt tilsvarende. Noe som endte opp med enda mer bråk hjemme, som jeg måtte forsøke å vri meg unna eller dempe.

Det er mye som kan skilles. Bløtkake fra fiskekaker eller plommen fra hviten er ikke alt. Andre har forsøkt å skille svarte fra hvite, jøder fra kristne, i tillegg til gutter fra jenter. Men jeg tenker at skal en først skille noe, så la oss skille de med sykdom fra de friske også. La oss ta skikkelig i, og skille de høye fra de lave. La oss skille de rike fra de fattige… forresten, det siste har vi i grunnen holdt på med lenge, selv om det har eskalert litt i det siste. Østkanten fra vestkanten, du vet, solsiden fra skyggesiden. Også har vi utseendet. Er du ikke riktig nok, tynn nok, pen nok, har de siste motene også videre, så puttes du i bås og blir sett ned på. kanskje til og med mobbet. Dette starter allerede i skolen.

Nå har jo greia også blitt slik at en ikke skal skamme seg over å være rik, sier de rike. En har jo arbeidet for godene, hevdes det med fullt alvor fra førersetet i Porschen, eller mens en er på besøk på fabrikken i India. I motsetning til de som er vaskehjelper, sykepleiere, butikkansatte, lærere og bussjåfører. Vel jobber kanskje disse også, men nå heter det seg at de ikke har like mye ansvar som en som kaller seg direktør eller megler eller what ever. Selv tenker jeg at de nevnte yrkene også krever litt ansvar. Er det ikke rent på sykehuset, får vi problemer med bakterier. Har vi ikke sykepleiere og hjelpeleiere og hjemmehjelper som tar ansvar, blir det også noen utfordringer vi må leve med. For eksempel veldig fule bleier og veldig feil medisiner. Om vi heller ikke har lærere som er seg sitt ansvar bevisst og ser og verdsetter alle elevene, så blir noen usynlige, osv. Og på dagens slutt er kanskje disse lærerne og sykepleierne minst like slitne og har arbeidet minst like hardt som en som har sittet i et styremøte og fått kaffen servert i fint porselen.

Her er en liste over hva enkelte yrkesgrupper har i månedslønn. Jeg sier enkelte, for jeg fant ikke kunstnere, som er gruppen jeg har hørt til i mitt voksne liv. Om du finnes på listen, og hvor du i så fall ligger, får du sjekke selv.

Å skille folk er kanskje ikke det lureste vi gjør. Kanskje er det langt lurere å ta noen grep som visker ut skillene. Vi trenger ikke grupper som KKK, muslimhatere, eller å bygge opp under reaksjonære og angstbitende menn menn som føler at kvinner tar fra dem makten, mens de legger hele sin maskulinitet og kjønnsidentitet i det å stå og tisse. Vi trenger ikke en elite i skolevesenet, eller at gutter og jenter ikke skal bade sammen. Vi trenger ikke mer segregering enn verden allerede har sett og ser. At en trettenåring vil ha fred til å arbeide på skolen kan jeg forstå, men det er en grunn til at trettenåringer ikke har stemmerett eller styrer landet. Og det har kanskje noe med evnen til konsekvenstenkning å gjøre.

Nå går det mot helg. Helg har vi alle fremdeles, både gutter og jenter, flinke og ikke fullt så flinke, svarte og hvite, tykke og tynne. De med ADHD og de uten. De som sitter i rullestol og de som sparker noen. Akkurat som årstidene, de er fremdeles for alle. Og noen feirer bursdagen sin, som kjæresten min. 

Etter helgen kommer en ny uke,med hverdager. Da skal jeg på atelieret. Og det er kanskje på tide. Påskeferien ble litt vel lang i år, men lungene mine begynte å krangle seg og faren min døde, så inspirasjonen har vel ikke vært helt på topp. Nå håper jeg det går seg til igjen. Noe mye jo ofte gjør, for meg, føler jeg, selv om lottogevinsten uteblir og det blir lite indrefilet. Jeg håper ting går seg til for deg også.

Bildene er fra tidligere seanser hvor vi feiret noe.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: