Bomber, hjernedødhet, artige urter og positive tanker, pluss søtpotetsuppe.

Dagens innlegg her på Vannlandet springer over flere felt, som overskriften vitner litt om. Så bla deg gjerne nedover, og se om noe gir gjenhør i deg.  Hvis ikke, så kan du jo finne på noe annet. Ta deg et stev, eller noe. Mulighetene er nesten uendelige, tross alt.

Det går mot påske, selv om det ikke akkurat føles slik om en setter nesa utfor døra her vest for vannskillet. Likevel, kalenderen taler sitt tydelige språk, og tradisjoner roper på oppmerksomhet. Her om dagen hadde vi derfor påskelunsj på atelieret, slik vi har hver påske. Noe som var kjekt. Langbordet på bildet viser hvordan det så ut før maten kom på bordet og folk fikk benka seg. Og maten var søtpotetsuppe med asiatiske smaker, pluss brød med gode oster. Mmmm, deilig. 

Her i det lune og hjemlige, blir det også påske. Og vi må begynne å tenke på hva som skal handles inn. Slik er det kanskje for deg også. Selv tenker jeg at det er greit å ikke vente helt til siste slutt, før en tar tak. I det hele tatt er en slik leveregel grei på mange felt. Noe som har ledet til at mandag og tirsdag skal jeg til en hjertespesialist for å undersøke røranlegget litt. For hvorfor skal en egentlig utsette alt mulig? Plutselig har det blitt i seneste laget, butikken stenges, og hva er det? Jo det er noe dritt.

Ikke alle som går til lege får det de betaler for. Noe den føflekkreftsyke damen i denne artikkelen nok kunne bevitnet, om hun fremdeles var i live. Noe hun altså ikke er. Positive tanker og artige urter hjelper nok ikke mot alt, viste det seg.

Det er mye en kan tenke på. Men ikke alt en tenker er positive tanker eller like moro. Som at USA angriper Syria, for eksempel - jeg overveldes ikke akkurat av positive tanker etter å ha lest om det på morrakvisten, kjenner jeg. Plutselig er ikke Trump den morsomme klovnen alle kan le litt overbærende av lenger, men i stedet en klovn med skarpe tenner og blodige hender. Og det er jo ikke mye å le av. Killerclowns, er en assosiasjon som faller meg i hu. The Joker, er en annen.

The Joker.

Om det er riktig å angripe Syria etter at de påstås å ha brukt gass mot sivile, er jeg ikke den rette til å svare på. Men det gjør meg ikke glad at det skjer. Såpass må jeg innrømme. Krig har den virkningen på meg. Det får meg ikke til å juble. På den annen side så er jeg enig i at ikke alt skal få fortsette bare fordi det foregår innenfor husets fire vegger. I blant må det sies i fra. Blir barn mishandlet, for eksempel, så bør en si noe til noen om en blir klar over det. Noen som kan ta tak i situasjonen. Selv om det kan være skummelt å gjøre det. Om en trenger å bombe noen i samme slengen, får stå usagt. Men en reaksjon er nok på sin plass.

I dag er det fredag. Og etter tradisjonen burde det bli tacokveld hos oss. Men akkurat denne kvelden blir det Nachos i stedet. Ikke det helt store sidespranget fra etablerte rutiner, men likevel et lite sidesprang. Og selv om sidesprang ikke nødvendigvis er en bra ting på alle felt, så skaper ikke akkurat dette en livskrise.

Når det gjelder dette med sidesprang, så var den lille betrakningen ellers ment å være en eksposisjon til dette:

Jeg tittet innom Paradise Hotel her en kveld, og der fikk jeg med meg noen uttalelser rundt hva som er sex og hva som ikke er det. En av deltakerne hadde hatt tissen sin litt inne i en av de andre deltakerne, men mente det ikke kunne kalles sex. Sex ble det først om det var en orgasme med i bildet, påsto han. Jeg lurer på om han hadde ment det samme om kompisen stakk tissen sin i kjæresten hans. For er det ikke sex, så er det jo ikke et sidesprang fra kjærestens side, skulle en mene, og derfor helt greit. Men en kan jo mene så mangt om det passer en selv der og da, uten at det nødvendigvis henger på greip av den grunn.

Om en titter innom den nevnte serien på tv, så vil en til tider oppleve nærmest hysteriske nivå når det kommer til kunnskapsløshet, mangel på selvinnsikt og fungerende hjerneceller. Om disse nivåene er noe som kjennetegner kun folk som stiller opp i dette programmet, eller om det gjelder ungdom generelt, vet jeg ikke så mye om. Men det er til tider i hvert fall til å le av, eller grine av – velg selv. Her er et eksempel fra en tidligere sesong, som likevel skal bli vanskelig å slå når prisen for tidenes mest hjernedøde uttalelser skal deles ut.

Og da har jeg vel skrevet nok for i dag. Det ble lite om angst og utfordringer i hverdagen, men alt kan jo ikke handle om de greiene der. Livet er jo større enn som så. Og så lenge vi puster er det liv. 

Lån gjerne et øye og et øre til svenske Covenant sin låt Shelter, under under dagens link.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: