Under stuevinduet, bak sofaen min, har jeg en panelovn på
veggen. Sofaen gjør at det er vanskelig å se bryterne på ovnen. Jeg har ikke sett dem på mange år. Men i går stakk
jeg hendene nedi mellom sofaen og veggen og tok noen bilder med telefonen, og fikk på den måten stilt
termostaten riktig uten å måtte dra sofaen (grisetung og stor hjørnesofa) fram først.
Å få stilt termostaten riktig, vil hjelpe meg med å regulere temperaturen, og dermed strømregningen, tenker jeg. Fram til nå
har jeg regulert ovnen gjennom å ha kontakten i eller ikke, for termostaten sto på full guffe. Noe som har ført til at det i blant har blitt kaldt på stua over natten om
jeg glemte å plugge i, eller ganske varmt på dagen om jeg glemte å plugge ut.
Det siste har ofte ledet til at jeg har måttet sette opp verandadøren for å
lufte for kråka.
Ti år har jeg bodd i denne leiligheten. Så ti år tok det meg å ta tak i dette. Og jeg tenker at dette må da være en eller annen rekord når det kommer til prokrastinering. På den annen side, så har kanskje du noe du har utsatt enda lenger. Hva vet jeg. Du får kjenne etter.
Hos meg liker jeg å ha det litt varmt. I hvert fall tjuetre
grader. Siger det ned mot tjue, er det kjapt fram med pleddet. Dessuten blir vannet
i akvariene mine kjølt ned, og det liker ikke fiskene.
De foretrekker fra rundt
tjuefire og helst litt oppover. Blir det derimot for varmt, lider rekene jeg også
har. Så nå håper jeg på stabilitet for både dyr og folk og at dette er løst en gang for alle…nesten. For når sommeren
kicker inn og sola steiker blir det jo likevel ofte veldig varmt, og den store, gørrvarme ovnen der oppe på himmelen har jeg lite å si over. Heldigvis varer ikke
hetebølger så lenge.
Å utsette ting kan ende opp med å bli nesten en kunstart. Folk
utsetter over hele linja. Jeg selv inklusive. Selv om jeg har blitt flinkere til
å få ting unna med årene, har jeg fremdeles en lang vei igjen å gå, før jeg når
punktet hvor utsettelser ikke er en del av hverdagen.
Ikke alle utsettelser leder likevel til et stort problem. Å
utsette å betale regninger for lenge, gir gjerne en konsekvens en kunne klart
seg godt uten, men å utsette å vaske gulvlistene går det an å leve fint med
ganske lenge.
En utsettelse som kan bli alvorligere enn de fleste andre,
kan være å la være å ta en tur til legen. I hvert fall om en er kommet fordi
den første ungdom slik jeg har, og har nådd det min lege kaller
reparasjonsfasen.
Er det noe som skurrer og murrer i kroppen, så finnes det
gjerne en grunn til det. Selv fikk jeg en henvisning til hjertespesialist for en tid tilbake, for
å få undersøkt tickern og halspulsårene. Og grunnen til det, er at jeg har
kjent på små ubehag langs halsen over en tid. Litt sånn småsmerter, eller
stikking som kommer og går. Så i forrige uke fikk jeg time, og ble koblet til en portabel
overvåkning som jeg måtte gå med hjemme i et døgn.
Nå ble det heldigvis ikke funnet noe feil ved hjertet mitt,
og det ble heller ikke koblet noen sammenheng mellom smertene i halsen og
pulsårene. Antagelig er det bare noe muskulært jeg kjenner. Litt spenninger og
sånn. Likevel ble det funnet noe. Ved hjelp av ultralyd ble det funnet en forkalkning i venstre halspulsåre. Og selv
om det ikke er så veldig alvorlig pr. i dag, mente legen at jeg bør få meg en
time på Haukeland sykehus, for å utrede videre.
Det er ikke alltid en har så mye kontroll over ting som en
tror eller håper. I mitt tilfelle er kolesterolnivået der det skal være, så jeg
følte meg ganske trygg. Likevel har det altså dannet seg en innsnevring av pulsåren.
Jeg tenker at om jeg hadde utsatt å gå til fastlegen, og
bare oversett murringen på sidene av halsen og håpet på det beste, så hadde
forkalkningen i halspulsåren fått utvikle seg. Og det kunne videre ledet til et
problem jeg ikke ville ønsket å få, med en mulig konsekvens jeg ikke liker å tenke
på, kjenner jeg. Slik som det er nå, har jeg en mulighet til å tak i ting. Jeg kan
ta kolesterolsenkende medisiner om jeg blir anbefalt det, jeg kan jobbe med
kostholdet mitt, pluss at jeg kan forsøke å bevege meg litt mer. Ingenting av
dette er umulige ting å få til for meg. Ingenting av dette bør jeg heller utsette. Selv prokrastinering bør få en grense. At jeg
velger å utsette å vaske gulvlistene er én ting, dette er noe helt annet.
Så, til deg som er over den første ungdommen, er dagens anbefaling å få tatt en liten feilsøking og kanskje en liten service på skrotten også. Likegodt
først som sist. En trenger ikke å utsette alt. Det er heller ikke bare bilen
som trenger vedlikehold og oljeskift. Du trenger det kanskje du også, før
avleiringene får ting til å gå tregere eller stoppe helt opp, eller dekkene
blir så nedslitte at du går rett i fjellveggen en regntung dag. Av samme grunn
bør menn våge å ta turen og få undersøkt prostataen. Den kjappe fingeren opp i
rassen blir du ikke homofil av, og du dør heller ikke av den. Men du kan dø av å ikke
slippe den til.
Sånn, det var nok om prokrastinering vs. det å ta tak i ting,
for denne gang. Morgenen startet tidlig her hos meg i dag, jeg våknet klokken
seks. Det er noe dritt, men likevel ikke så mye å gjøre noe med. På det andre
soverommet mitt, ligger yngste datteren min og sover fremdeles. Det føles godt å ha henne hjemme en tur,
kjenner jeg. Senere skal vi over til kjæresten og jeg skal lage skinkestek med
fløtesaus til hele gjengen. For nei, jeg har ikke tenkt å kutte ut den lille
fløteskvetten riktig enda.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar