onsdag 3. mai 2017

Garantier er en verden full av liten skrift.



Jo da, det har gått litt i rykk og napp i det siste, men det får stå sin prøve. En kommer seg som regel igjennom ting, og lander stort sett på beina etterpå. Så i går var jeg tilbake på atelieret etter litt utfordringer i hverdagen, noe som var trivelig (å være tilbake, ikke utfordringene, mohaha).

Men, en ulykke kommer sjelden alene, sies det, en har ingen garantier når det kommer til Livet. Og nå har det skjedd noe med bilen min, så den må på verksted – stønn, akk, sukk, føkk, arrrgh. Antagelig er det knekt noe i styringen eller fjæropphenget eller what ever. I hvert fall bråker det kraftig når jeg svinger, og svinge må en jo gjerne. Noe som gjør det litt skummelt å kjøre nå. Så, for å gjøre historien kort, bilen vil stort sett bli stående fram til neste onsdag, som viste seg å kunne tilby første ledige verkstedtime. Noe som medfører at jeg ikke kommer meg på atelieret i denne tiden. Det å risikere at doningen skjærer ut eller går i knestående på motorveien er liksom ikke noe jeg har lyst til gamble på. Nå vil derfor bruken i beste fall begrenses til en tur på nærbutikken, om ting ikke blir enda verre. Da blir den i så fall stående helt pal.

At bilen må på verksted, inkluderer selvfølgelig at kontoen tømmes for noen kroner. En konto som er ganske tom i utgangspunktet.  Jepp, jeg innrømmer det, jeg er ikke rik. Rødme, rødme, skam, skam, ikke si det til noen.

Selv om jeg er en fattig kunstner, tviler jeg på at jeg får ting billigere av den grunn, og selv om bilen fremdeles er under garantitiden, tviler jeg på at den inntrufne feilen ender som en garantisak. Ting gjør sjelden det. Garantier er en verden som er full av unntak og liten skrift. Så derfor er det dyrt å ha bil. Kanskje egentlig altfor dyrt. Men jeg føler ikke jeg har noe valg. Gitt angst og lungeproblemene mine, har jeg til og med handikapparkering, og fram til for et år siden hadde jeg trygdebil. Nye regler medførte derimot at da det ble tid for å bytte, fikk jeg ingen ny. Det har blitt mange nye regler innskrenkinger under siste regjering, som gjør at de med lite får enda mindre ... tro meg. 

Som reglene har blitt, måtte jeg ut og handle på egenhånd da den gamle bilen min måtte skrotes, og fikk tak i en lite brukt Polo av nyere dato. Men, feil oppstår på ganske nye biler også, og det koster penger å få det utbedret. Og nå er jeg altså der igjen, hvor tusenlappene flyr kjapt, om enn uvillig. Festlig. Som om det ikke er annet jeg kunne brukt dem på. En ansiktsløfting, for eksempel. Eller neppe, selv om ting begynner å sige og rynke seg rundt legemet, så får en vel eldes med et snev av verdighet.

I går rundt lunsjbordet på atelieret, ble alder et tema, og jeg ble spurt om jeg følte meg gammel. Og ja, i blant gjør jeg det. Ikke som en olding, kanskje, men jo, til tider litt gammel. Godt voksen, kan en kanskje si. Og ikke kun i møte med meg selv i speilet. 

Vel kan jeg på en god dag ha en opplevelse av at jeg fremdeles tenker og føler som jeg gjorde i yngre år, men det er nok en illusjon. Noe jeg mener kan illustreres ved at jeg rimelig ofte synes ungdom er forbausende korttenkte og ute av stand til å bry seg om potensielle konsekvenser, mens jeg selv vet det meste om hva som er best både for dem og meg selv …men, eh… det samme påberoper kanskje ungdommen seg å vite, så…

Likevel, umiddelbar tilfredsstillelse er greia for ungdom, lism, asså, sant. Og en nonsjalanse, som – må jeg vel innrømme - også inkluderer pågangsmot og en til tider fryktløshet og positivisme, som igjen kanskje er en årsak til at verden beveger seg framover, hva vet jeg. Men selv skal jeg jo ikke akkurat stå på barrikadene for å drive så mye framover lenger, jeg kunne tross alt falle ned og brekke hoftekammen eller et håndledd mot en eller annen realitet.  Ikke at jeg tror benskjørhet er noe jeg trenger å forholde meg til, men en vet aldri. Og realitetene kan være ganske harde å lande på i blant.

I det hele tatt er det mye jeg ikke vet. Enten det gjelder hva som foregår rundt meg, eller inni dette legemet som er meg. I tillegg er det en god slump jeg neglisjerer og later som ikke finnes for å opprettholde en fasade, og en enda større bit jeg klarer å fortrenge fullstendig fra bevisstheten uten å vite om det engang. Men uroen er der, i større grad enn før. Det kan jeg merke. Så jeg er for eksempel mer forsiktig i trafikken enn en attenårig gutt, tror jeg, og legger derfor ikke nødvendigvis ut på motorveien når noe knekker i styringa.

Uro og bekymringer og evnen til å tenke seg om to ganger har nok kommet for å bli. Og dette tror jeg har noe å gjøre med det å bli eldre, ikke at jeg er så føkkings ung av sinn fremdeles. Jeg tenkte lite på hvor mange hjerteslag jeg har igjen da jeg var ung, eller at jeg kunne snuble. Da tenkte jeg i stedet mye på damer. Og fest. Ikke hadde jeg mye ondter rundt omkring i kroppen heller. Kroppen var myk, hodet fleksibelt og potensen struttende enten en ville det eller ei. Nå er jeg stort sett fornøyd om jeg får sitte i skyggen av et tre og avføringen fungerer. Ja, ok, kanskje ikke helt da, jeg er vel ennå ikke kommet riktig dit, men you get my drift, som en sier på utenlandsk.

Ja, ja, det får være nok skriving for i dag. Utfordringer oppstår, store eller små, enten det nå er rundt en eller i en, men en kommer seg stort sett forbi dem. Alternativt lærer en seg til å leve med dem. Litt kjedelig blir det framover ei ukes tid uten bil av nevneverdig grad, jeg kjenner meg allerede låst, men det går det også. Det er i hvert fall solskinn ute, jeg har mat i kjøleskapet, og jeg føler at humøret har begynt å komme tilbake etter noen skudd for baugen, så yeiii.

Ha en fin dag.

Bjørn


Dagens link: 


4 kommentarer:

  1. Garantier er vel som dagdrømmer, svært lite håndfaste, i det hele.
    God uke og så håper jeg at reparasjonen ikke blir for dyr.
    Klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Men i motsetning til det som kommer med liten skrift, er dagdrømmer til tider ganske morsomme.:)

      Ha en fin dag, Annemor.

      Klem.:)

      Slett
    2. Ja, sjelden at det med liten skrift er morsomt, det er som regel dyrt.

      Slett
    3. Det er det. Det er godt man er rik.;)

      Slett