I dag våknet meg med hodepine. Og i natt drømte jeg at jeg
var på sykehus og fikk et dren rett inn i hjernen. En føkkings plastikkslange. Det
hele framsto som noe uvirkelig, og litt svimmelt. Noe som nok kan sies å ikke være
så merkelig, siden det tross alt var en drøm. Drømmer har en tendens til å bli
litt svimle og/eller merkelige, med eller uten plastikkslanger inn i harddisken. I denne drømmen var det tid for å dø. I det minste framsto det som en reell mulighet at nå var jeg kommet til siste kapittel av Bjørn. Men jeg våknet, og kan fremdeles føle noe, se, høre og formidle. Det var tross alt bare en drøm.
Selv drømmer jeg mye for tiden. Og husker en god slump av det jeg
drømmer. Slik er det ikke alltid. I blant er det bare fornemmelser og små
diffuse saker jeg våkner opp med. Men nå står tingene og lyser som et fyrtårn i
minnet både titt og ofte, når klokka hyler og jeg slår opp gluggene framfor en ny dags lykksalighet og smerte. Noen vil sikkert si at dette må bety
noe. Og der er jeg enig - det betyr at jeg drømmer og husker mer enn til vanlig.
Utover det tror jeg betydningen lett kan overdrives. I mitt hode er det ikke
slik at alt har en mening eller er en del av Guds store plan.
I går skulle jeg intervjues av en journalist fra den kristne
avisen Dagen. Men han måtte avlyse, for han hadde falt og slått opp en gammel
skade. Jeg har en følelse av dette skyldes en tilfeldighet, ikke at det var en
Gud som ville holde han unna meg.
I drømmen i natt kom det en kar og begynte å be for meg, der
jeg lå på ei hvit seng med dren i hjernen. Noe jeg opplevde som provoserende,
siden han ikke hadde spurt ført. Så jeg ba han pigge av. Slikt skal jeg ha meg
frabedt. Dren i hodet eller ei, jeg vil fremdeles velge hva jeg vil ha av
inngripen i drømmene mine og hva jeg ikke vil ha der. Selv om valgmulighetene
her nok er mest en illusjon i seg selv. Slik mange andre valgmuligheter også er.
In RL. Eller Real Life, som en sier på utenlandsk, LOL.
På den annen side er det nok av valg en tross alt kan ta.
Eller ikke ta. Å tro at en ikke velger om en unnlater noe, er også en illusjon.
For ikke å velge er et valg på linje med alle andre en tar. Selv om en gjerne
skjuler seg bak at det er så vanskelig å velge. Eller ikke vil velge. Men få
ting er vel knyttet tettere opp til det å velge alle de tingene vi velger i løpet av en dag enn vilje, så der har du den,
som de sier i Bergen, in your face. ROFL.
Nå som drømmingen min er unnagjort for denne gangen, satser
jeg på at dagen blir fritatt fra plastslanger i skallen og dets like. Fredagen blir
etter all sannsynlighet ganske rolig, selv om noen kanskje tenker at å si slikt
kan utfordre skjebnen. Tvi, tvi, tvi, følger de gjerne opp med da, og spytter
noen basiller eller sprer noen virus i samme slengen. Bare for å være på den
sikre siden. En vil jo ikke at ulykker skal skje eller at folk skal bli sjuke.
Så det er klokt å ta noen viktige valg med en gang.
Det er mye en utsetter. Prokrastinering, kalles det på godt
norsk. Men det er ingen grunn til å utsette spytting. Til nød kan en spytte
bare to ganger, om en for eksempel er tørr i munnen av for mye lykkepiller.
Tvi, tvi, betyr lykke til. Og litt lykke kan en jo trenge. Lykken vokser ikke på
trær eller faller i hodet på deg sånn uten videre. Ikke kommer den i pilleform heller. I hvert fall ikke den lykken som er noe å samle på over tid. Om en da ikke svelger en valium. Eller to. Eller en håndfull, bare for sikkerhets skyld. Men det er lett å gå seg vill, og når det kommer til valium og dets like snakker vi vel egentlig mer om fravær av opplevd ulykkelighet enn opplevd lykke som resultat, tenker jeg. Det holder med andre ord ikke med piller. Det må litt spytt til også.
En må
investere noe selv. Det vil si gjøre noen valg. Gjerne de kloke og
virkningsfulle. De som gir oss et snev av kontroll over her og nå og ikke minst
framtiden. Hva framtiden mener om at du flyr rundt og spytter i hytt og pine med håp eller frykt i blikket som en bedende mann ved ei sykeseng, der restene av livet ditt ligger og skjelver under dyna og tar inn omgivelsene med svømmende blikk, skal være usagt. Dette vet jeg jo lite om.
Framtiden gir ikke akkurat ved dørene når det kommer til egne planer. I stedet holder den gjerne kortene sine tett til brystet, og gir oss lite utover
håp når det kommer til konsekvenser av bassill-/virusspredning eller bønn, alternativt
påkalling av den onde, for dem som opplever seg som skikkelig rævkjørt og griper etter halmstrå mens de venter på ledig psykologtime.
Jeg er usikker på om påkalling av gamlefar er
noe poeng å legge energi i. Han er nok opptatt med andre saker og har sine egne valg å ta,
uavhengig av dine ønsker eller behov for eksempel hevn eller det å bli god på
fela. Kriger skal jo føres og folk slåes i hjel. Det er ikke gjort i en
halvvenning å få til det der når en arbeider i et enkeltmannsforetak, som
fanden jo gjør. Så en må forsøke å konsentrere seg og holde tunga rett i munnen,
selv når en er kun en stakkars jævel og tunga er splittet helt ned til rumpeballene. Det er bare å stå på, seint og tidlig, og ikke satse siste skilling på at oldemor
vil komme til unnsetning om det butter i mot. Oldemor er dau. Deal with it.
I dag er det fredag, det betyr tacokveld. Det er mye som betyr
noe. For eksempel du. I tillegg til de du har rundt deg, nært, eller ikke fullt så nært. Det er med andre ord ikke bare taco som betyr noe. Og med den lille
påminnelsen, runder jeg av dagens blogg. Tvi. Tvi.
Dagens bilder viser enda et par skisser til min neste utstilling, som handler om liv og død, og som for tiden holder på gjøre noen krumspring i fantasiene mine og på papiret.
Slik er det gjerne når en arbeider fram mot noe. En må ta noen valg i forhold
til retning og innhold underveis. Ikke bare braute seg fram med de gamle
valgene en tok en gang for lenge siden, festet som en selvgående motor på
ryggen din, og øynene lukket for alt annet.
Vi kan ikke alle være som Karlson på taket og sveve dit vi vil, men vi både kan være
og er veldig mye annet. Litt av det er opp til oss selv å dyrke fram videre på best,
mulig måte, før tiden blir moden for slanger inn i kroppens mer eller mindre tilgjengelige hulrom.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar