If it be your will.

Dagens timeplan inneholder:

Tannlegebesøk

Kunstutstilling

Handling til helgen

Fredagstaco hos kjæresten.

Og innimellom dette fylles vel tiden opp med et eller annet ræl bare for å binde dagen sammen.

Fylle tiden, utnytte tiden, la tiden seile sin egen sjø. I natt døde Leonard Cohen, leser jeg i avisen. Hans tid er nå over. Han får ikke gjort mer. Ingen flere valg å ta, ingen flere muligheter han kan gå i møte. Og det er trist. Cohen har på et vis fulgt meg hele mitt voksne liv, med både trøst og glede. Helt fra jeg som ungdom bodde på hybel og kjøpte meg en liten platespiller. Den aller første plata jeg investerte i var av Cohen. Siden ble det flere, og jeg har også lest noen av bøkene hans.  Et lite dikt som har festet seg i meg, tror jeg gikk noe slik:

Marita

Finn meg

Jeg er snart tretti.

Og det er litt morsomt, for tilfeldighetene ville det slik at jeg ble far for andre gang da jeg hadde bikket tretti med noen få år, og datteren min fikk navnet Marita. Uten at det hadde noe med diktet å gjøre, men festlig ‘lell, spør du meg. For deg blir det vel neppe noe som aktiverer smilerynkene nevneverdig.

Etter å ha ligget mye flat med lungebetennelse et par uker, er jeg nå i gang på atelieret igjen, og det føles bra. I går prøvehengte jeg skissene jeg har arbeidet med de siste ukene/månedene. Og det var blitt mange flere enn jeg husket. Grunnen til prøvehengingen, var at jeg nå følte meg moden for å gå litt dypere inn i materien og velge ut de teknikkene og de motivene som er verdt å arbeide videre med.  Jeg endte opp med tre, kanskje fire motiver, som skal lages i kull, tusj og på leire. Blyant fant jeg ut at jeg dropper denne gangen.

Det å ha fått tatt dette valget, føles bra. Selv om det er mye jobb og mange valg som gjenstår før den ferdige utstillingen ser dagens lys. Samtidig begynner utstillingen etter det igjen å ta form i hodet mitt. Og selv om det er litt tid igjen til jeg kan begynne å forme den, føles det bra så langt. I det hele tatt føler jeg at jeg er i gang igjen, etter den lille lungeknekken.

Det skjer i blant at jeg får lungebetennelse, noe som nok skyldes at jeg har astma og kols. Og det pleier å ta tid for meg å komme skikkelig på beina igjen. Men denne gangen har det gått kjappere enn til vanlig.føler jeg. Det tror jeg skyldes at jeg har drevet og trimmet litt det siste året. Så formen var nok ganske mye bedre enn den har vært de siste årene, da motbakken kom denne gangen. Dette kunne jeg dra fordeler av nå når det kom til den mentale biten også, tror jeg. Jeg sank ikke ned i det store mørket mens jeg var syk, men gledet meg til å begynne å arbeide igjen. Nå håper jeg at denne erfaringen får meg til å ta opp trimmingen igjen, og ikke fortsette med snop og chips, som det ble en del av da jeg tilbragte dagene mye i horisontalen. Trim og riktig kost har blitt liggende en smule i bakevja de to siste ukene. Eller, jeg har vel fått i meg en del riktig kost, for jeg hadde frysen full av sunne, hjemmelagede middager. Det er bare det at jeg fått i meg mye skit i tillegg.

Litt investering og forberedelser er ikke å forakte, enten det kommer til å lage skisser til en utstilling, fylle frysen med sunne middager, ivareta helsen eller på andre felt i livet. Det kan være tungt å gå i gang når en ser framover på et ugjort arbeid, men det gjør godt å se tilbake på et tilbakelagt arbeid. Til og med når det kommer til en liten blogg, som jeg nå må avrunde, for tannlegen venter ikke.

Dagens bilde viser to av skissene i kull som jeg skal arbeide videre med. Akkurat disse er ganske store. Antagelig litt over en meter høye. Utstillingen var i utgangspunktet tenkt å hete Fra jord til jord, men har nå fått arbeidstittelen x-ray, siden røntgenbilder er utgangspunktet mitt. Røntgenbildene fikk jeg av en kollega, og de er tatt av faren hennes, like før han døde av kreft.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link, If it be your will: