tirsdag 1. november 2016

Dafnis og Chlöe, en historie om uskyld.




Så var Halloween over for denne gang. Uten at en eneste liten småjævel ringte på her jeg bor. Og likegodt var det, for jeg hadde ikke noe å tilby dem. Så jeg kunne risikert egg på veggene. Noe jeg har opplevd å få før. Og det er noe griseri.

Det er mye som er griseri, eller i hvert fall mye som utføres av svin. I dag kan en lese om et nytt og brutalt voldtektsforsøk i Bergen. Og sånt er kjedelig. Jeg synes en leser støtt og stadig om slike ting for tiden. Og det gjør meg ikke stolt som mann å lese det. Ikke kan en gjemme seg bak at mennene som gjør slike ting er utenlandske heller, selv om noen i blant forsøker på akkurat det. De er fremdeles menn. Og etter hva jeg mener å ha lest om statistikk, foregår de fleste voldtektene uansett innenfor husets fire vegger, av gode, staute nordmenn. Uten at jeg kan hoste opp den statistikken her og nå. Du får google og lete selv, om du føler et behov for det.

Det er ikke alt en kan hoste opp på stående fot. Selv hoster jeg likevel opp både det ene og det andre for tiden, men det skyldes at jeg har lungebetennelse. Noe jeg begynner å bli lei av å ha nå. Dagene blir litt tomme og lange når jeg ikke er på atelieret. I dag ringte de forresten derfra for å høre hvordan jeg har det. Og det var hyggelig gjort. Kanskje vil det vise seg å bli dagens høydepunkt. Noe som sier litt om hvordan dagen ellers ser ut til å bli. Trøsten er at jeg får fylt opp med mye informasjon jeg ikke trenger via tv og nett. For det blir en del program som tas inn nå, som jeg ikke ville sett om jeg var frisk og hadde annet å gjøre på. Mye Discovery og i den leia der. I dag har jeg likevel tenkt å vaske litt klær i tillegg. Eller putte inn i vaskemaskinen og ta ut og henge opp etter at det er ferdig vasket. Ingen stor jobb det der. Så det må da gå greit. Litt klarer jeg å gjøre selv med lite pust, og selv om det meste er et ork å ta tak i.

I går kveld kjørte jeg kjæresten et ærend. Hun studerer for tiden både gresk, latin og antikkens litteratur på sin vei mot en bachelor i gresk, og hadde funnet en nerdebok på Finn. Så, siden selgeren bodde i nærheten, tilbød jeg meg å kjøre så hun kunne få den med en gang. Boka er fra femtitallet og heter Dapnis og Chlöe av Longos. Fiksjonsprosa oversatt fra gresk, såkalt hyrdediktning, forteller Beate meg. Jeg tror den handler om en ung mann og en kvinne som blir forelsket, men ikke helt skjønner det der med puling, selv om dette nok ble en plump måte å si det på. Det er vel mer riktig å si at den handler om uskyld. Vil du vite litt mer, så titt inn her. Om du vil lese hele boka, så ligger den på Nationalbibliotekets side, her, med illustrasjoner og det hele. Historien om uskyld kan ellers kanskje stå som en motvekt til det jeg skrev om voldtekt over her, tenker jeg. For litt motvekt til sånn skit har en ikke vondt av.

Mitt eget forsøk på å oppdatere meg innen feltet gresk mytologi, har strandet litt. Greia var at jeg tenkte å vise mer interesse for Beates nerdeverden, gjennom å lese meg opp litt, så jeg lånte noen bøker. Men det stoppet rimelig fort, dessverre. Likevel, hun forer meg med både det ene og det andre både titt og ofte, så litt innblikk får jeg likevel.

Det er fint å dele noe. Selv deler jeg Vannlandet med Beate gjennom å lese høyt for henne. Selvfølgelig kunne hun lest selv, men vi har lenge hatt den formen hvor jeg leser høyt. Jeg liker det. Det blir mer personlig, føler jeg. Og bringer oss nærmere hverandre enn det ville gjort om hun bare klikket seg inn selv. Slik blir effekten når hun forteller om sine greier også. Eller når jeg deler bilder og tanker rundt kunstprosjektene mine. Det bringer oss nærmere hverandre. I det minste føler jeg det slik.

Hva du føler i forhold til det å dele ting, vet jeg ikke. Kanskje deler du mye, med en eller med mange, eller kanskje du låser det meste inne på trygge plasser i deg selv, fordi det å dele på et vis er sårbart. Uansett, om du deler Vannlandet på Facebook, blir i hvert fall jeg glad. Når noen klikker "dele" på Facebook får jeg alltid flere lesere enn til vanlig. Og det er inspirerende.

Sånn, da får vi runde av. Skal se om jeg finner noe på youtube som kan illustrere Dafnis og Chlöe, og legge det under Dagens link.  

Dagens bilde viser i mangel på noe annet som kunne passe, et foto av Beate og meg selv, tatt for noen år siden, da vi var unge og uskyldige. Vel, ikke SÅ unge da, og kanskje ikke spesielt uskyldige, men samma det.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link:




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar