lørdag 19. november 2016

Hva onkel gjør.



Fredagen er unnagjort og det er tid for lørdag. Ingen bombe i seg selv, men det er godt å være seg det bevisst, for å bruke et litt arkaisk språk for å understreke saken. Man er jo ikke lenger pur ung, så slike språkvendinger faller meg i blant naturlig å ta i besittelse.

Natten gikk med til søvn, men også til drømmer, som det har gjort i det siste. Denne gangen var det mye bilkjøring. Type rally og masse hester under panseret. Pluss en fest på atelieret som tok litt av for enkelte. Med små avbrekk i handlingen i form av turer på butikken, jakt etter et papir i uendelige bunker av tilsvarende ark, og noen kvinner som gikk med fingersmykker som fikk hendene deres til å ligne ti kattepoter. I plast. Rød plast. Spør meg ikke hvordan det funket, men i drømmen virket det helt på sin plass og ganske fascinerende.

Etter natt kommer dag, og jeg ble vekket av en hylende unge i leiligheten under meg. Det skjer fra tid til annen. Ingen stor sak, selv om jeg selvfølgelig kunne klart meg uten også. Planen i dag er en liten tur på butikken, for å kjøpe noe jeg glemte i går. Peanøttsmør. For jeg har tenkt å videreutvikle en peanøttsuppe jeg lagde for en stund siden, denne helgen. Gjøre den helt vegetar, noe oppskriften i utgangspunktet leder fram til. Forrige gang jeg lagde peanøttsuppen, tilsatte jeg likevel kylling. Stekt i solide terninger først. Masse av sorten. Det ble nydelig, og suppen anbefales. Her er oppskriften.

Denne gangen er planen å bytte ut kyllingen og i stedet drøye suppa med paprika, linser og kikerter. Håper det også smaker, selv om jeg er usikker på linsene. Sunt som faen blir det i hvert fall, med et hint av Afrika. Og rimelig. Ikke minst er det siste et pluss, selv om trygda visstnok har kommet på konto nå. Jeg har ikke sjekket enda. Jeg er uansett aldri blakk når den kommer, så jeg har det sjelden travelt. Selv om jeg må være sparsommelig går ting rundt. Noe det ikke gjør for alle. Som igjen kan gjenspeiles i økt hyppighet av taxier til landets nærbutikker rundt den 20. hver måned, og klirrende plastposer etter besøket. Selv om dette nok likevel gjelder en minoritet av de som mottar trygd. Alkoholisme og fyll er ikke kun knyttet til folk med dårlig råd. Langt der ifra. Selv om vi liker å stigmatisere såkalt svake grupper, inklusive syke, så holder det dessverre ikke vann når det kommer til misbruk av alkohol. Ta deg en tur på byen en fredag eller lørdags kveld. Majoriteten av dem som vakler rundt og spyr, sloss, krangler og i blant blir tauet inn av onkel politi, er nok ikke på trygd. I stedet er det ungdom og godt voksne fra såkalt møblerte hjem. Noe som nok vil bli rimelig tydelig nå når julebordsesongen snart forlater startgropa.

Onkel politi kan en ellers lese mye om i media for tiden. Spesielt de onklene vi har her i Bergen. Og det vi leser om handler ikke så mye om hva onkel gjør, men mer om det onkel ikke gjør.

Det har vært mye rart knyttet til politiet i Bergen den tiden jeg har bodd i denne vakre byen. Da jeg kom hit i begynnelsen av åttitallet, var det politivold det handlet om. Banking av kundene. Etter hvert ble det feilsatsinger og varslingssaker som kom på tapetet, med Monicasaken tronende på toppen. Og nå er det altså frikortet som har blitt gitt til narkosyndikater saken handler om. Noe spesielt de som nærmest daglig blir berørt av narkoscenene i Bergen er skuffet over å få høre, slik det formidles her. De trodde jo at ting ble gjort og situasjonen ble forsøkt løst. Men nei da. Innsatsen til våre svartkledde voktere ser ut til å ha begrenset seg til litt bøtelegging av de svakeste brukerne. Som om det forandrer på noe i det hele tatt å gi en tung narkoman ti tusen i bot. Eller jage han eller henne rundt i byen som om de var spedalske eller av pariakaste hele bunten, uten rettigheter eller nevneverdig menneskeverd. Byen har mange smug og underganger, og bøter av denne sorten blir vel neppe betalt uansett. 

Her jeg bor i utkanten av Bergen, merker jeg lite til dette jeg nå har skrevet om. Her er det fredelig og de fleste naboene er rolige og rene og pene i tøyet, som en sier. Eventuell skapdrikking eller helgefyll foregår i om ikke nødvendigvis dannende former, i hvert fall innenfor husets fire vegger, og stort sett rimelig diskret. En vil jo ikke at naboene skal få noe å snakke om. Bedre å holde ting skjult. Innad i familien, heter det visst fra gammelt. Enten det gjelder fyll, pillemisbruk, familievold eller seksuelle overgrep. Og de narkomane ser nok ikke mye poeng i å reise ut hit i det hele tatt.

Ja, ja, dette var morgenens tanker. Det blir litt god tid til å tenke en stund framover nå. For i neste uke skal kjæresten ha to eksamener, og sønnen tre tentamener. Det betyr at jeg nok får gi dem litt frirom til å forberede seg, i stedet for å løpe ned dørene og skravle hull i hodet på dem hele tiden. Enten det nå er kunstprosjekt eller annet jeg har på hjertet og bare mååå formidle mine siste, spenstige og viktige tanker om. Alt har sin tid, sine muligheter og sine begrensninger. I mitt liv, og i ditt. Og så får vi navigere så godt vi kan mellom alt som skjer i oss og rundt oss og med oss.

Dagens selvportrett fikk tittelen Crash test dummy. 

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link. Disse to videoene har jeg vist flere ganger før, men jeg synes de er så fine at de nok kan lyttes til flere ganger:









  

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar