Livet er ikke så verst.

Det blir en kjapp liten blogg i dag. Skal snart til tannlegen. Dro dit forrige uke også, men det ble bomtur, hadde tatt feil av datoen. Sånt skjer. Får skylde på alderen. Selv om ikke alle ser på alder som en brems eller en unnskyldning. Her kan du lese om svensken på 97 år som kjøpte seg ny bil. Og da snakker vi ikke liten riskoker, men en Mustang V8 med 418 hester. Ikke verst. Men jeg er usikker på om jeg ville likt å møte for mange av den aldergruppen på veien om alle fikk flere hundre gamper under panseret på bilen sin. Selv har jeg 70 i min lille Polo. Kommer fram med den også. Selv om det ikke går så fort.

Ute regner og blåser det i Bergen i dag. Men det er ganske varmt. Ca 10 grader, og det er jo ikke verst. For bare ei uke siden var det minus 8 her jeg bor. Blir en differanse på 18 grader det, og det merkes inne. Måtte skru ned varmen på badet i går, for det ble for varmt i heimen her. Når det bikker 25 varme på stua blir jeg litt dau. Og strøm er jo heller ikke gratis. Så kanskje sparer jeg ei krone eller to på å skru ned litt i stedet for åpne et vindu, noen kroner som jeg kan legge til side om jeg vil kjøpe meg ny bil når jeg nærmer meg hundre. Eller jeg kan bruke dem til å betale regninger. Jeg liker å betale regningene mine. Det gir meg opplevelsen av å ha kontroll over livet mitt. I dag betalte jeg en regning på 750 kroner for kunstmateriell. Tegneblokker og tusj og kull og sånne greier. Og det føltes bra.

Vannlandet er i utgangspunktet ment å handle om et liv med utfordringer, og hvordan en kan leve med dem. Og da med mine egne utfordringer som bakteppe, de som handler om angst og depresjoner pluss dårlige lunger. Ikke fordi disse utfordringene er noe verre enn hva andre folk opplever, men fordi det er dem jeg kjenner best til. Det blir likevel lite om den slags for tiden, føler jeg. På den annen side så er ikke Vannlandet ment å være en klagemur, hvor jeg skal syte og søke trøst og fortelle alle som gidder å lese at livet er noe herk. I stedet er det meningen å vise at det går å leve et liv med mening selv om en møtte en vegg eller to. Så kanskje det er greit at det blir mye dagligdagse ting som er i fokus for tiden. For det gjenspeiler jo at livet her på berget er til å leve med.

Dett var dett, nå må jeg løpe i dusjen. Huiiii, hvor det går.

Dagens bilde fikk tittelen Vannlandet, og det var der jeg hentet navnet til denne bloggen.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link. Denne går til Katy: