Litt på linje med et freakshow. Pluss farsdag.

Sist gang skrev jeg om et galleribesøk. Nå er ikke jeg den som renner ned gallerier daglig, men det er kjekt når jeg får ut fingern, og jeg får nesten alltid noe positivt ut av det når den først er i friluft. Hvor mange andre som besøker gallerier for å se kunst, er jeg usikker på. Men at det er majoriteten av befolkningen er vel heller tvilsomt. I hvert fall ikke hver helg. Noe som jo er litt synd. For det er mye å hente ved slike besøk. Likevel, folk foretrekker visst andre sysler.

I går kom jeg over et program på tv, som viste VM i vedhøgging. Jepp, I know, VEDHØGGING! Også VM?! Merkelig. Litt på linje med VM i kubjelle, spør du meg. Men ikke alle er enig i det, så det ut som, for det var visst 10 000 som hadde møtt opp for å se. Ti tusen! Det er mange det. Bare for å se på noen som høgger og sager ved. Sammenligner en det med hvor mange som stiller på for eksempel en kunstutstilling, blir det nærmest et latterlig sprik. Men folk er folk, og vil underholdes. Undertegnede inklusive. Så jeg ble sittende på sofaen (les: liggende) og se ferdig konkurransen til den var ferdig. Og ja, de var gode til å høgge, så det ble fascinerende. Litt på linje med et freakshow. Er det mulig, liksom. Likevel, det var ikke så fascinerende at jeg hadde stappa kjerring og unger i bilen, betalt for billetter og møtt opp på et slikt evenement. Ett sted går grensen for meg også.

Ferdig med høgginga. I dag er det farsdag, og jeg venter et lite besøk. Det er koselig, selv om det ikke dukker opp 10 000, og neppe noen med øks. I stedet er det barnebarnet med familie som kommer. Så jeg gleder meg. Jeg er også litt spent på hvordan vesla reagerer. For siden sist hun var her, har leieboeren min flyttet inn fra boden, og står nå naken på stua mi. Blir nok en overraskelse det der. Kanskje til og med litt skummelt. Men det går seg nok til. Og det er nok mer interessant å se på akvariefiskene mine, tenker jeg.

Familie er fint å ha. Min er ikke så stor, men den er til gjengjeld håndterlig. To barn, et barnebarn og mine fire søsken. Flere er vi ikke. Ikke i den indre kjerne. Min mor er død, og min far vil jeg ikke ha noe med å gjøre. Ikke har jeg onkler eller tanter heller, og besteforeldrene mine er døde. Til gjengjeld er jeg selv onkel til en liten gjeng, og kjæresten min har litt større familie enn meg. Så det hender at det blir ganske fullt når noe skal feires likevel. Men ikke i dag. I dag blir det rolig. Og det er greit. Til jul blir det mer støy. Da får jeg stille med øreklokker, kanskje. Egentlig kunne jeg tenke meg å drite i hele jula og holde meg hjemme og alene, men den tanken er kun populær hos meg selv, så det skjer neppe.

Nå må jeg ta en skrivepause og sette på kaffen, for folka mine er på vei, fikk jeg melding om nå. Men fortsettelse følger.

Da er besøket over, og det var kjekt å bli husket på. Både gave og kake ble det til og med. Ikke verst. Som du ser av bildet, så var barnebarnet mer opptatt av sjokoladekremen enn selve kaken, men hvem er ikke det. Nå skulle de videre til faren til svigersønnen min, tror jeg, og etter det skal de i bursdag til en onkel av datteren min. Så det blir full fart på dem i dag. Mens kjæresten min skal til sin far. Selv lener jeg meg vel tilbake med en cognac etter hvert, kanskje i en av de fine koppene jeg fikk.

Eller forresten, glass med stett må til når det kommer til cognac og dets like. En får holde på formene og en smule estetikk selv når en er alene, og ikke vakle omkring med rumpa bar og tute av flaska. Livet er det en gjør det til.

Utover dette har jeg ikke så mye mer på hjertet denne gangen, så du får ha det godt med deg selv, og titt gjerne innom en annen gang.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: Mer Cohen, denne gangen tolket av Eva Forsberg. Verdt å bruke et par minutter på, synes jeg.