Her og nå er ikke det verste stedet en kan være.

Det snør. Ikke mye, men litt. Jeg liker ikke snø. Jeg synes snø gjør seg best på bilder eller tv. Heldigvis er det ikke hver vinter det blir så mye av sorten i Bergen, hvor jeg har slått meg ned. Andre steder i landet kommer det gjerne mer snø, og den ligger gjerne lenger også. Nå har den kommet på Sør- og Østlandet, leser jeg i avisen. Noe som har ført til både ulykker og førerkortbeslag, fordi folk kjører på sommerdekk. Sett i lyset av at vi for bare et par dager siden kunne lese at NAF går imot påbud om vinterdekk, blant annet fordi folk må ta ansvar selv, som de sier, kan en lure på hvilken kroppsdel de folka tenker med.

I dag og i morgen blir jeg mye alene, og antagelig for det meste inne. Kjæresten er på et seminar denne helga, så da blir det sånn. Jeg får skru opp varmen og forsøke å kose litt med det som koses kan, her i mitt lune rede. Det er utrolig hvor godt litt hybelkaniner isolerer, og en har ikke mer moro enn en gjør med seg selv, sies det. Kosen i dette tilfellet er egentlig knyttet til orale gleder. Jeg tenker med andre ord å lage meg noe godt å spise. Og som jeg pleier å gjøre, blir det antagelig nok mat til flere dager. Det har blitt lite av den aktiviteten mens jeg har vært dårlig, så nå har jeg bare igjen til et par dager i frysen. Det jeg har planer om å lage i dag, er en litt hot kyllingsuppe. Jeg tenker den smaksmessig vil lene seg mot mer sydlige deler av vår klode, for eksempel Thailand, men maten må jo lages før jeg får smakt på den, så den som lever får se. Oppskriften kan du finne her. Etter middag, blir det kanskje en liten cognac og en kopp kaffe. En sjokoladebit har jeg også på lur. Så jeg ser ingen grunn til å klage på det som er. Og å klage på det som ikke er, blir jo litt latterlig. Så da får jeg la være med hele klagingen, og heller lene meg tilbake i tilfredshet.

I tillegg til de orale gledene i helgen, blir det nok noe for øret og øyet også. For dem som er interessert i naturprogram og har sett Planet Earth, så kommer nå Planet Earth II, søndag kveld på BBC Earth. Selv gleder jeg meg litt til det. Og håper det er stemmen til Attenborough som skal lede oss gjennom serien. Den stemmen virker beroligende på meg. Ofte til den grad at jeg sovner etter noen minutter, men jeg får forsøke å holde meg våken denne gangen. En liten trailer til serien kan du se her.

Større planer enn dette har jeg egentlig ikke. Ting virker å være mer i balanse rent kroppsmessig enn det har vært i det siste, så det kjennes likevel ganske greit ut å være meg og å ha mitt. Mentalt sett virker det altså også å være relativt balansert. Det er ikke mye angst og depressive tendenser å spore. Så jeg har lite å klage på, utover at det nok blir litt stille denne helgen. Men det får være som det er, stillhet er ikke det verste en kan oppleve. Støy er egentlig langt verre. LITT lyd er likevel ikke å forakte, så jeg får slippe en brakfis innimellom, bare som en hjelp til å knytte meg til her og nå. Her og nå er heller ikke det verste stedet en kan være. I fortiden ligger det jo ofte dårlige minner og vonde følelser, mens i framtiden ligger det i blant saker vi gruer oss til eller frykter. Det er ofte disse litt kleine tingene som drar oss ut av her og nå. Og det er jo litt dumt, siden det jo bare er her og nå som kan påvirkes og gjøres noe med, her og nå,  i dag, denne helgen.

Du som sitter og leser dette har vel også noen planer for lørdag og søndag. Kanskje du skal lage deg litt god mat, som jeg skal. Kanskje du skal ut i naturen, i stedet for bare å se på den via tv, kanskje du skal ha deg en liten fest eller bare tilbringe litt tid sammen med noen, eller kanskje du skal være alene og slippe en fis akkurat når du måtte føle for det. Ikke fordi du må, men fordi du kan. Uansett håper jeg du får en god helg. Gode helger er ofte de beste. Tudelu og take care.

Dagens bilde viser frokosten min. To ristede skiver med rømme og syltetøy. Kanskje ikke et så veldig spennende måltid eller bilde, men så er vel heller ikke alltid frokost noe som får det til å sitre i mørke kroker av kroppen til folk flest. Likevel er den en del av livene våre. Dag etter dag, uke etter uke, helg etter helg. Og kan nytes i hvert fall litt. Det er mye som kan nytes, om en bare gir det litt rom og himmel og litt tilstedeværelse, og ikke alltid har et fokus på ting som var eller skal komme, noe en savner, eller noe en lengter etter.  

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: