Kunst og kaker og fordelen ved å la seg provosere litt.

Surprise, surprise, det regner i dag. Som det gjorde i går og antagelig vil gjøre i morgen. Slik er det ofte i Bergen på denne tiden av året, uten at det nødvendigvis stopper Bergenserne. Livet må jo leves likevel. I går møtte noen av byens borgere fram til en demonstrasjon mot asylpolitikken. De har latt seg provosere av Listhaugs holdninger, og ville formidle dette.  Andre valgte å møte opp til utstillingsåpning hos Galleri VOX, der jeg selv også var tilstede, surprise, surprise.

I går skrev jeg at jeg neppe ville bli å finne på åpningen på grunn av angstnivået jeg opplevde denne dagen. Såpass kjente jeg meg selv, var noe jeg hengte på som underbygging av ytringen. Men nei da, jeg kjenner nok ikke meg selv så godt som jeg trodde, for jeg kom meg avgårde likevel. Noe mange andre også gjorde. Til tider var det ganske fullt.

Innholdsmessig viser utstillingen ved Galleri VOX arbeider som alle befinner seg innenfor en ramme av 30x30 cm. I tillegg er alle kunstnere og kreative sjeler i Bergen invitert til å delta, uansett bakgrunn. Ingen juryering. Dette har blitt en tradisjon ved juleutstillingen våre. Døren skal være høy og vid, for å si det sånn. Det er også en plukk-rett-fra-veggen-utstilling, så du kan få med deg det du ønsker å kjøpe med den gang. Ikke er det dyrt heller. Prisene varier oppover fra noen få hundrelapper, uten at noen går i taket eller igjennom det. Noe for de fleste lommebøker, med andre ord. Kanskje også noe for mange smaksretninger. Her er lysestaker, skulpturer og bilder. Maleri og grafikk og tegninger. Abstrakt kunst, figurativ, vakker kunst, Raw Art og kunst en må tenke litt over. En kan til og med kanskje bli litt provosert av noe, hva vet jeg. Men det å føle seg provosert er ingen følelse en skal se på som verdiløs. I stedet kan det sette i gang tankeprosesser som etter hvert kan løsrive seg fra følelsene, og åpne opp for nye rom og retninger i en selv. Et steg fram, eller et steg tilbake. Uansett er et steg et steg, i motsetning til hva det å stå stille og holde seg fast i sine gamle og etablerte sannheter er. Det å la seg provosere litt vitner med andre ord om liv.

Kunst kan være så mangt, og vi kan ha forskjellig syn på det. I avisen i dag kan en lese at et kunstverk laget av den svenske kunstneren Lars Vilks er ødelagt i brann. Kunstverket er laget i tre, og er 150 meter langt og 15 meter høyt. Dette kunstverket er også noe som har provosert noen. Om det er de samme menneskene som lot seg provosere som nå har satt det i brann, har jeg ingen formening om. Og det sies heller ikke noe om dette i artikkelen. Men i blant skjer nettopp det at noen blir så provosert over kunst, at de forsøker å ødelegge den. Noen ganger er det enkeltpersoner, andre ganger er det øvrigheten. Kunst engasjerer. I Bergen har vi opplevd at gatekunst har blir radert ut av myndighetene. Noen mener det er bra at ting blir fjernet, andre mener det er feil. Hvem som mener hva, kan noen ganger overraske, akkurat som kunsten i seg selv kan overraske oss i møte med den.

Nok om kunst, over til mat. I dag er det fredag, og det betyr etter tradisjonen taco hos oss. Men denne gangen har jeg fått lov til å lage noe annet. Så i stedet blir det Nachos - wow! Ok, ikke akkurat det store spranget ut i det ukjente kanskje, men likevel en liten forandring. Så får vi se hva det leder til etter hvert. Kanskje vi om ikke lenge mesker oss med saueballer eller råttent haikjøtt på fredagskvelden.

I helgen blir det bursdagsfeiring for bonusdatteren min som blir atten år nå –hipp, hipp, hurraaaa - og derfor stor samling av familie. Så da må jeg bake kake. Det samme skal kjæresten og eldste datteren min gjøre. Så det blir nok litt for de fleste smaksløker. I tillegg må gulv vaskes, støv tørkes, dassen strigles og bord dekkes, så det blir litt å ta tak i før vi kan senke ræva ned på en stol og dytte trynet inn i ei kake på jakt etter sukkerkoma. Utover dette er det ikke så mye som står på tapetet denne helgen, men det er kanskje like greit.

Det er mye en kan feire. Jeg kan feire at jeg dro på utstillingsåpning i går, men det vil kanskje bli å overdrive litt. Derimot finnes det annet og viktigere ting en kan ta tak i, om en vil feire noe. Hvordan det er hos deg, vet jeg ikke. Men her hos oss var kjæresten min oppe til eksamen i antikkens litteratur i dag, og på tirsdag var det eksamen i latin. Dermed er hun ferdig for nå. Etter hva hun føler selv, gikk det rimelig bra begge dagene. Det gjør meg stolt. HUN gjør meg stolt. Det er ikke bare, bare å starte opp med universitetsstudier som alenemor i førtiårsalderen. Om du har lyst til å gratulere Beate, kan du gjøre det her. Dét ville nok kommet overraskende på henne, tenker jeg - surprise, surprise, humre, humre.

Bildene er fra åpningen av utstillingen i går, hentet fra VOX sin fb-side. Det øverste viser Jorunn Ohnstad, som hold tale for oss. Jorunn er opprinnelig keramiker, men har i det siste arbeidet med maleri. Hun og jeg studerte sammen på åttitallet, og hun var tidligere ansatt som arbeidsleder ved Galleri VOX. Der møttes vi igjen, på et vis på hver vår side av bordet, kan en kanskje si. Men begge likevel koblet til det vi legger på det - kunst. Jorunn stiller ut tre malerier hos oss denne  gangen.

Bildet nummer to er tatt av Ann Therese Brakstad, som stiller ut silketrykk og foto. 

Lysetakene er det Katy Penny som har laget.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: