Min yngste datter er hjemme en
ukes tid før studiestart, og det er alltid koselig når hun tar turen. Denne gangen har hun i
tillegg til å ta makt over hjertet mitt i egenskap av å kun være seg selv,
hjulpet meg til å få orden på noe tv og datagreier jeg ikke hadde kunnskap nok
til å fikse på egenhånd. Noe som har medført at jeg nå kan ligge på ryggen på sofaen
og ha min nyinnkjøpte bærbare koblet til tv, men i tillegg også med en
fjernstyrer med tastatur i hendene. Slik at jeg ikke trenger å reise meg hver
gang noe skal gjøres på dataen. For eksempel skrive noe, eller starte, spole, stoppe en film. Ikke verst. Lenge leve latskapen.
I tillegg til mye annet en kan si
om mine døtre, så har de et hode. Ett hver. Så det blir to, egentlig. Og oppe i
disse hodene foregår det ting, som i blant blir synlig for andre ved hjelp av ord,
kroppsspråk eller sukk. Det siste gjerne koblet til en opplevelse av sin far. Slik sett er det ikke noe forskjell på dem og meg. Jeg også sukker i blant over meg selv,
i tillegg til at jeg har kroppsspråk, tanker og evnen til å ta ord i min munn. Om
jeg hadde sønner, hadde det samme gjeldt der. Det vil si at det ikke er noe
forskjell på døtrene mine og meg selv som er verdt å henge seg opp i, utover de
fysiske kjønnsforskjellene, at jeg er faren deres og at de er mine barn. I
vårt tilfelle kommer jeg nok likevel i bakleksa med tanke på intelligens og mental
utrustning. Og slik tror jeg det er jevnt over hele linja. Det er ikke kjønnet
som bestemmer intelligensen og evnene. Heller ikke å føle og å
formidle og gjennomføre det en konkluderer med er kjønnsavhengig. Ser en på statistikkene over fullført utdanning, tyder det likevel på at kvinnene etter hvert vil overgå menn på
mange felt. Om de ikke blir trykket ned.
For det finnes menn blant oss som mener at de står over kvinner, at de vet best, kan mest og fortjener mest.
Arrogante maktmennesker som i blant henviser til bibelen for å rettferdiggjøre sin kjønnsfascisme, noe en kan lese litt om i denne korte artikkelen. Det vil si at de plukker ut det som passer dem, og forfekter at slik må det være. Jesus kjørte ikke bil, det betyr ikke at en ikke kan gjøre det i dag med begrunnelse i noe som ble skrevet i en annen tid, og dette forstår de. Men det samme gjelder for synet på kvinner, tenker jeg. En trenger ikke å dra med seg fortidens negative holdninger og uvitenhet om en ikke vil. Men noen vil likevel. Der det passer dem. Men fundamentalisme er sjelden en bevegelse som åpner for ting, i stedet er dens retning å snevre inn, begrense, kontrollere. Og det gjelder ikke minst for enkeltindividets rettigheter. Noe som ikke finner sted kun innenfor kristenfundamentalisme, men hos fundamentalistiske grupperinger innenfor flere trosretninger. Et fellestrekk er i tillegg gjerne at kvinner skal underkaste seg menn, opplever jeg å ha fått med meg.
Selv har jeg ikke noe ønske om at døtrene mine skal underkaste seg
noen eller noe. Det samme gjelder for barnebarnet mitt som nettopp har møtt
verden. Jeg ønsker ikke at de skal underkaste seg en tro, ikke en sekt, og heller
ikke mannssjåvinister. I stedet vil jeg
at de skal være sidestilte, tenke sine egne tanker, stille spørsmål og finne sine egne sannheter.
Jeg vil at de skal være stolte og sterke
og respekterte og finne sin egen vei. Og jeg klarer ikke på noen måte å forstå
hvorfor de i noen sitt hode ikke skal få lov til å snakke om det de tenker, gjøre det de vil, og det de er i stand til å få til. Noe som nok skyldes at en
slik holdning til syvende og sist handler om makt og kontroll over tanker,
handlinger og seksualitet, og ikke tuftes på fornuft. Logikken om at kvinner skal være
underlegne mannen er like tåpelig å forfekte som at evolusjonen ikke fant sted, eller ikke fremdeles finnes. For finnes gjør den unektelig. Selv om den ikke nødvendigvis leder merkbart framover på
alle felt.
Og dette var vel det jeg hadde på hjertet i dag. Livet er ikke så
verst, selv om det byr på noen utfordringer.
Bildet som følger dagens blogg er av min yngste datter, sammen med min
eldste datters nyfødte datter.
Det noe merkelige oppsettet av teksten i dag, skyldes en feil som har oppstått i word, og som jeg ikke klarer å fikse. Uten at jeg forstår hvorfor, skjer en forflytning av marg når jeg har skrevet en stund. Når jeg så limer inn her, følger feilen med, og jeg får ikke til å legge teksten i en felles venstre marg. Irriterende, men heldigvis ikke katastrofalt. Om noen har opplevd problemet og vet en løsning, så gi gjerne et pip likevel. Og det gjelder for både kvinner og menn.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link 1: Joan Of Arc
Dagens link 3: Come Healing
Hei, jeg kan ikke hjelpe deg med wordproblemene. Kanskje det er forbigående og ordner seg av seg selv?
SvarSlettEllers følger jeg deg i det du skriver om fundamentalisme, kjenner godt til varianter av dette, med en oppvekst blant fundamentalistiske kristne.
Leste forresten at den tyrkiske visestatsministeren mente at kvinner ikke skulle få lov til å le høyt, offentlig. Jeg har problemer med å forstå slike holdninger, det må jeg si.
God helg til deg -
Hei gamle ugle.
SlettDet at ting ordner seg av seg selv skjer i blant, så jeg får leve i håpet.:)
Det å vokse opp blant fundamentalistiske kristne skal ikke jeg fargelegge opplevelsen av, men slik du formidler opplysningen her, får jeg følelsen av at det ikke nødvendigvis var bare en dans på roser.
At kvinner ikke skulle få le høyt er jo så utrolig dumt at en nesten ikke kan ta det på alvor. Men dessverre er slike menn alvorlige nok.
Ha en fin søndag, gjerne en med høy latter.:)
Bjørn
Jeg tror Gamle ugle har sagt noe vesentlig om fundamentalister.
SvarSlettKlem :)
Gamle ugle har sagt noe vesentlig om mye.:)
SlettBjørn