Kor e alle helter hen?

I dag begynner jeg å skrive på Vannlandet uten å vite hva jeg skal skrive om. Det finnes jo en grense for hvor mye tid jeg skal bruke på å snakke om at jeg har blitt bestefar eller at ferien er over. Et raskt søk på nett blant nyheter ga heller ikke så mye inspirasjon. At Hitler tegnet Disneyfigurer eller at en kamel var på rømmen i Stjørdal er kanskje ikke noe en leser så ofte, men nyhetsverdien har likevel ikke den store gjennomslagskraften hos undertegnede. Så i stedet skal jeg si noe om reklame.

Reklamen er over alt. Og den har nok kommet for å bli. Men jeg kjenner at jeg blir litt skuffet når idrettsmenn som kunne brukt tiden sin til å være forbilder, i stedet bruker den til gjøre spillselskaper rikere på Hvermannsens drømmer.  Og alt skal se så kult og morsomt ut, som om det å gå inn på nettspillene og bruke opp husleia ikke er noe en burde være skeptisk til i det hele tatt. Det sier noe om oddsen din når spillselskapene frister med ”Bruk tusen kroner hos oss, så gir vi deg det dobbelte å spille for”. Det høres forlokkende ut, men du ser jo aldri de pengene de ”gir deg”. De er bakt inn i reklameutgiftene og det er lagt opp til å være slik for at du skal bite på et agn, ikke for at det skal bli lettere for deg å vinne noe. Det handler om investeringer, ikke veldedighet. Om det hadde økt vinnersjansene dine nevneverdig ville ikke tilbudet vært der. Så i stedet for å få noe har du i stedet gitt bort dine egne tusen.

Spill har vært her lenge. I Norge var det gjerne tipping, så kom lotto og så kom spillmaskinene. Det har vært ganske regulert, og gambling har vært forbudt. Men utenfor våre landegrenser fantes det andre forhold. Og mye av spillingen har hatt ikke helt renhårige bakmenn. Hvem som står bak spillselskapene som oversvømmer tv-ruta vår i dag vet jeg ingenting om. Men jeg vet at de ikke skaper noe. Jeg vet at muligheten for at folk flest kommer til å tape pengene sine er tilstede, og jeg vet litt om hva økonomiske utfordringer kan gjøre med psyken til folk.

Det har kommet forbud mot alkoholreklame og forbud mot tobakksreklame, ting folk blir avhengige av og som kan gi store negative konsekvenser. Så spørsmålet er når det skal lages litt sperrer for spillselskapene.  Selv hadde jeg ikke savnet spillreklamene i det hele tatt. Og det hadde heller ikke de som har en relasjon til dem som sliter med spillavhengighet. I 2005 var det 71000 mennesker som hadde spillproblemer i Norge, hvordan det står til i dag vet jeg ikke, men det har neppe blitt færre. 71000 er uansett veldig mange. Og koblet til disse igjen finnes det familier. Søsken, foreldre, ektefeller eller barn. Som også blir rammet. Så da snakker vi om en solid gruppe mennesker.  Og midt oppe i dette sitter våre idrettshelter og sier at det er kult og moro og spennende og helt greit å svi av noen tusen kroner. Og de er ikke der av en ideologisk årsak, men for selv å få en del av kaka, det vil si litt av pengene til dem som rammes. Litt av de kronene som skulle gått til husleie, en strømregning eller trygghet for barn. Kor e alle helter hen, synger Eggum. Vel, i dag vet vi hvor noen av dem er, og hva de bruker tiden sin på. Alt og alle kan visst kjøpes. Pengene styrer, moralen lider. Mens empatien har dårlige kår.

Det øverste bildet er av kjæresten min Beate, og min datters nyfødte Aria. 

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: Kor e alle helter hen?