underoverflaten.no, historier og en sommerfugl

I går så vi en film om Håkon Bleken på atelieret. For de som ikke kjenner han, så er han en norsk billedkunstner som nå er over åtti år.

Det ble en ganske sterk opplevelse å se denne filmen, for en del av den handlet om barndommen han og hans søsken hadde. En oppvekst som var tøff og voldelig. Med tvang og slag med lærbelte. En slik oppdragelse ville i dag ført til politianmeldelse og straff for faren.

For meg som har hatt samme type oppvekst selv ble det veldig sterkt å se bildene Håkon Bleken hadde laget samtidig som de ble knyttet opp til hans egen historie. Spesielt en serie han hadde laget av faren på dødsleiet og etter at han var død gjorde inntrykk. Det var også sterkt å høre han fortelle om hvordan oppveksten hadde formet livet hans og om konsekvensene han fremdeles levde med.

Det var ikke kun historien og det den førte til som ble sterkt å oppleve, men også det at han i det hele tatt gjorde det til et tema. Offentlig. Og på en selvfølgelig måte. Det var ingen skam eller andre filtre en kunne spore. Han vernet ikke om noen, slik jeg oppfattet det. Han fortalte, og slik var det. Barndommen hadde formet han og han levde med konsekvensene fremdeles, selv om han var blitt over åtti år. Det var det som var konklusjonen hans på dette med oppvekst.

Hva som ligger i hvert enkelt av bildene hans som handler om bearbeiding er ikke opp til meg å si noe om, for jeg vet ikke noe om det. Men at kunsten ble et redskap til både kontroll og forutsigbarhet, og at denne kontrollen og forutsigbarheten var og hadde vært en viktig del av en redd manns liv var ikke vanskelig å få med seg. Det var heller ikke vanskelig for meg å identifisere meg med det han sa.

Jeg synes det er flott å se at kjente mennesker står fram med sin personlige historie slik det blir gjort i denne filmen. Det gir åpning også for andre. For det er mange som har historier. For hver som forteller, blir det lettere for en annen å forholde seg til sitt eget. Det kan være smertefullt å bli minnet på ting, og enda vondere å ta tak i det, men slik er det. Det er ikke alt en kan komme unna, selv om en løper og løper. ”Ja visst gör det ont när knoppar brister.”- skrev  Karin Boye for mange år siden.

Karin Boye var forfatter, og hadde et vanskelig liv som desverre endte tragisk.

Det finnes mange som skriver, uten at en hører om dem. Rundt omkring i de tusen hjem. Noen skriver for skrivebordskuffen, andre skriver i håp om å få ting utgitt. Noen viser det de har skrevet til venner eller bekjente, andre lar aldri noen få se det.

For noen år siden fantes et sted på nett hvor en kunne legge ut tekster eller dikt og få tilbakemeldinger. Dette stedet het poeten.no. Etter at poeten.no ble nedlagt dukket et annet skriveverksted opp i kjølvannet. Dette stedet heter underoverflaten.no/  . Her kan de som ønsker det legge ut det de skriver, og få tilbakemeldinger på det. Hva du skriver er kanskje ikke det viktigste, om det er tradisjonelt eller eksperimentelt, dikt eller prosa. Det viktige er at å få tilbakemeldiginger kan være en spore til å jobbe mer med teksterne dine.

Selv skriver jeg ikke på underoverflaten, for nå maler jeg, og kan ikke rekke over alt. Men jeg var en ivrig bruker av poeten.no den gangen det stedet eksisterte, og hadde veldig stor nytte av det. Både menneskelig og kunstnerisk. Så mitt råd er å klikke deg inn på underoverflaten.no om du nå kjenner på en nysgjerrighet.

Denne dagens blogg avsluttes med en tekst jeg skrev da jeg var tilknyttet poeten.no. Det betyr at dagens blogg blir litt lenger enn vanlig. Bær over med meg for det.

_______________

Sommerfugl

Referanse:

Et embryo er jeg. Jeg ble aldri riktig født.

*

Formiddagen er lett gul, og jeg stikker handa ned i buksa og legger den rundt balla. Ikke fordi jeg er kåt, men mer for trøst.

Ballestadier:

1) Kald og hard

2) Snurpete

3) Myk og varm

4) Spreng

trøst -a el. -en (norr traust'tillit', bet. fra ty. Trost, besl med II, III og IV tro) (sjelelig) støtte i motgang, lindring i sorg gi, få t- / et t-ens ord / en mager t- / det var da enda en t- / søke t- i flaska trøste seg med alkohol

Lukten av fingrene da jeg drar handa opp igjen og legger dem mot nesa er trygg. Litt hakkete og skamfull i kjernen, men rund og moden i kantene.

Jeg henter med en brå, overraskende bevegelse fire ord ut av løse luften og slenger dem på bordet. Vet ikke hvorfor jeg gjør det. Rekker bare så vidt å tenke at dette er planløst, før ordene treffer bordflaten. Det er alt. Som å følge en impuls. Ordene er: Lind, termometer, klovn, skyer. De kravler rundt i halvsvima og jeg skiller dem med en pekefinger før de rekker å blande seg og bli til en historie jeg ikke har lyst til å forholde meg til her og nå. En vet jo aldri hva slike historier kan ende i om en mister kontrollen over dem.

kontrol'l m1 (fra fr, av contre 'mot' og rôle 'liste', eg 'motregnskap')

1 tilsyn, oppsyn, overvåking føre streng k- med noe / utstyret er regelmessig til k- / gjennomføre en k- / fartsk-

2 makt, herredømme ha k- over elevene / ha alt under full k- / de militære har overtatt k-en i landet / miste k-en over noe

3 kontrollsted, kontrollmannskap gå gjennom k-en

4 knapp, apparat til justering volumk-

Jeg blir sittende og stirre på de fire ordene på bordet, men finner ingen sammenheng. Assosiasjoner derimot finner jeg. Knyttet til hvert enkelt ord. De kan for eksempel være slik: 

Lind – grønn – vår – Våren.
(Våren var navnet på den grønne bilen til Alekos Panagulis, som er hovedpersonen i boka En mann av Oriana Fallaci. Han dør i den bilen. Selv eier jeg en vårgrønn Golf.)

Termometer – sykdom – sykehus – sykepleier – trøst – kjærlighet - sex. ( Jeg har ved to anledninger funnet kjærlighet hos kvinnelige sykepleiere under innleggelse. Begge gangene varte forholdene i ca. to år, og begge gangene ble bruddet smertefullt.

Klovn – maske - smil – tårer.
(Ordene, tegningene på tavla, knuffingen, nedverdigelsene og det evige smilet jeg brukte for å bli godtatt, vitsene mine, de gjentatte avvisningene - hvordan jeg ble presset ned og gjort til mindre enn ingenting, krøp på alle fire og lo sammen med dere. Jeg husker ansiktet ned i snø, ned i vann, ned i grus, ned i asfalt. Og lukten av linoleum.)

Skyer – sorg.
(som krakelert jord
mot vann

som i en kokong
mot vingetid)

En eldre mann sitter på en stein i strandkanten. Ved siden av et grått naust. Ansiktet er vendt mot havet og sola varmer han i ryggen. I horisonten har det samlet seg skybanker. Himmelblått mot lysende hvitt og tungt svart. Svulmende former som bukter og vrir seg som Quasimodo i det han langsomt og smertefullt sprenger hjertet sitt ut av kroppen i håp om å finne lindring. To måker skinner hvite mot lilla aksent.

Dette er bildet Astrup aldri malte. Intense farger. Rikelig med grønt. Flagrende gråtoner får en svak kastevind til å kruse vannoverflaten og blafre over lerretet lettbent som dansende nordlys i mørke vinternetter. Ovenfor fjærebeltet har bjørka begynt å suge saften ut av bladene og etterlater seg sin palett av høst. En hund ligger ved siden av mannen med hodet på labbene. Svart i pelsen og med knust skalle. Malingen som flasser av en robåt festet med et grønt tau til en rød bøye lyser intenst av kobolt. I bunnen av båten ligger en vissen gren. På grenen en død sommerfugl stivnet halvveis ute av en gul kokong.

sommerfugl insekt av ordenen Lepidoptera

Tankespinn, edderkoppspinn, spinn, spinn, det veves. Det veves et nett - forbindelser, kontakter, berøringer - det henger sammen, alt henger sammen. Minner og tanker beveger seg langsomt gjennom rommet. Jeg svever. Over og under. I. Om. Rundt. Jeg vil inn, inn. Jeg ser. Jeg forstår. Svaret, svaret, jeg vet alt, alt. Venter, venter. Jeg er han som lengter. Jeg er Jegeren. Jeg er Tilfredstilleren. Jeg er Hjertet.

Et syn. En berøring.

Din myke mage, kjære.

Fingertupp.

Tungespiss.

Sommerfuglvinge.

*

(Jeg vet jo at gul er angstens farge.)

_____________

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: Håkon Bleken