Eggerøre på en mandag

Å starte på en ny dags blogginnlegg er som å starte med blanke ark, kan en kanskje si. Noe som forsterkes gjennom at det også er mandag. Det vil si at en helt ny og ubrukt uke ligger og venter.

Jeg er hundre prosent sikker på at det finnes mennesker som drømmer om å starte noe på nytt. Starte med blanke ark igjen. Det kan være i forhold til en partner, jobb, eller fordi en har gjort et eller annet dumt valg som har fått ringvirkninger, og som en ønsker å legge bak seg.

Å starte helt på nytt, få en mulighet igjen, legge ting bak seg og restarte livet, det må jo være som en gudegave. Men jeg tror ikke det er mulig. For som vi vet, på lasset sitter nissen. Og det er ikke til å komme unna. Nissen finnes i livet vårt, og han henger på oss som møkk under skoa.

Kanskje er det slik at å restarte livene våre ikke lar seg gjøre gjennom å starte alt på nytt, om å starte på nytt sidestilles med å viske ut alt som har vært. Kanskje er det slik at å restarte livet eller å starte med blanke ark krever en form for oppgjør først. At et nytt veivalg er det samme å restarte. Med andre ord at å restarte handler om det som kommer, ikke om å slette det som var. At en må gjøre noen valg, og at en må stå opp for noe. Kanskje er også slike valg vanskelige å ta. Så vanskelige at vi drøyer det alt for lenge, før vi våger å bevege oss ut av komfortsonen vår, selv når komfortsonen egentlig ikke er så komfortabel, men heller som å ligge på spikerseng.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg begynte å skrive dette i dag. Selv har jeg ikke noe ønske om å restarte livet mitt. Jeg har det relativt greit med meg selv og min historie og tanken på framtiden. At jeg har det lett i forhold til disse tingene skal jeg likevel ikke påstå, men det går greit. Mye i livet handler om å akseptere ting, å leve med og ikke i mot, kan en kanskje si.  En får ta en dag av gangen, og legge merke til de lyspunktene som dukker opp, tenker jeg. Jeg tror ikke det bør være et mål i livet at alt skal være lett, uansett. Følelsene mine ønsker nok at ting skal være lett, men tankene mine vet bedre. Tankene mine vet at det er gjennom utfordringer en vokser. Og jeg synes det er greit å vokse. Uten at jeg dermed vil påstå at jeg ønsker å vokse utover mine egne bredder. Verken fysisk eller mentalt. Jeg synes det er greit at ting er lagom, som svensken sier. Å vokse for fort eller for mye kan raskt bli sammenlignbart med en ballong. En ballong er en ganske sårbar ting. Pang!

I dag er det mandag. Mandagen i dag er ingen toppdag, men den er heller ingen møkkadag. Selv om regnet daler ute. Mandager er jeg vanligvis ikke på atelieret, i stedet gjør jeg ting hjemme. Akkurat nå skriver jeg blogg. Etter å ha kjørt datteren min til toget. Den yngste. Den eldste dukket nettopp opp for å ta en dusj etter trening. Det er kortere for henne å reise til meg fra treningstudioet enn det er å reise hjem til hennes egen leilighet. Og siden hun ikke skal på jobb før ett, står hun nå og lager eggerøre til oss, slik at vi kan ha lunch sammen.  Sånt er koselig. Alt jeg trenger å gjøre er å verdsette det. Og det klarer jeg.

Å verdsette det en har i livet er viktig. Om en kun verdsetter det en ikke har, det som lyser og blinker til fanfarer i reklamen, det en ønsker seg eller higer etter, er en ille ute. Det hjelper lite med eggerøre om en heller fokuserer på røkelaksen en ikke har. Om en fokuserer slik mister en noe. For eggerøre er egentlig helt greit uten laks også. Spesielt om den lages av en datter.

”Det sitter i hodet”, pleier kjæresten min å si når vi klarer å overstyre følelsene våre på en positiv måte og fokusere på det som er riktig.

Hodet vårt har stor kraft, om vi bruker det fornuftig. Om vi bruker hodet vårt fornuftig vil det før eller siden åpne en forbindelse til hjertet. Og da vil hodet tenke det hjertet kjenner, at nå har jeg det veldig godt.

Å tenke at nå har jeg det veldig godt er en lagom grei tanke på en mandag.  

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: By the Beautiful Sea