Da har mandagen lurket seg innpå, og en ny uke har forlatt
startgropa og er på vei mot evigheten. I akvariene mine surkler og går det. For
en stund siden mistet jeg en malawiciklide, men nå har nytt liv kommet til i et
annet kar. Tre små yngel virret rundt i går kveld. Og mamma og pappa bærer det
staselige navnet Hypancistrus sp. L340.
Eller Mega Clown Pleco.
I mitt nyoppsatte nanoakvarie ser også ting ut til å stabilisere
seg. Både Kuhliiål, Dvergrasbora og Biereker har klart seg bra. For de som
lurer, så er et nanoakvarie et miniakvarie. Mitt er på rundt tjue liter. Og med
det avslutter vi dagens nerdeprat.
I dag leser jeg blant nyhetene om en rettssak som er i
emning. ”Jente (11) solgt og voldtatt”, er den tydelige overskriften. Og under
overskriften kan en lese om seks sigøynere fra Romania som har tvunget unge
jenter til å stjele, tigge og selge falskt gull. I tillegg til at blant annet
en elleveåring ble solgt til fremtidige ektemenn flere ganger og ble tvunget
til å ha sex. De tiltalte nekter all skyld.
Det er en ganske stor avstand mellom din virkelighet der du
sitter og leser bloggen min og virkeligheten til disse jentene. Det er også en
stor avstand mellom mitt lille nerdehjørne i begynnelsen av dagens blogg, og
til det å bli solgt som elleveåring. Nå er ikke de tiltalte dømt, men det finnes
jo andre tilfeller hvor dom har falt der menneskehandel var tema. Så hva er det
som gjør at mennesker velger å leve i en slik virkelighet? Hva er det som gjør
at de totalt mangler empatiske evner og bytter mennesker mot penger på denne
måten?
Jeg liker ikke å lese om slike ting. Jeg liker heller ikke å
få det dyttet opp i fjeset når jeg logger meg på nett på morgenen. Jeg klarer
ikke å la være å kjenne på følelsene disse barna kjenner på, slik jeg forstiller
meg at følelsene kjennes ut for dem. Håpløsheten og maktesløsheten og
nedverdigelsen. Da er det langt bedre å titte litt på akvariefiskene mine. Men
jeg slipper ikke unna. Overskriftene får meg til å lese ting jeg ikke ønsker å
vite noe om.
Det finnes mange former for overgrep. Ikke alle får like
store overskrifter som de jeg leste om i dag. Mange overgrep foregår daglig rundt
i de tusen hjem. Noen lever med overgrep gjennom dager, uker og år. Bak
gardiner og lukkede dører. Barn blir neglisjert, misbrukt og banket opp, mødre
går på skapdører, gamle mennesker faller, familier lever på en knivegg der alt må
ballansere for at ikke verden innenfor veggene skal rase i avgrunnen. Selv var jeg en som levde bak slike vegger. I
mitt barndomshjem ble unger banket og truet og nedverdiget, og min mor gikk på skapdører. Livet
besto av hele tiden å titte seg over skulderen og å spille en rolle som ikke
skulle provosere. Det var plass til lite annet. Og ingen skulle vite.
I dag skjuler jeg ikke lenger oppveksten min. Jeg legger den
åpent ut for skue. Den har preget hele livet mitt, og jeg ser ingen grunn til å
verne om overgriperen gjennom å være taus. I stedet er det slik at jeg ved å
være åpen om ting som skjedde på et vis kan akseptere den jeg har blitt, den identiteten
jeg har ervervet meg, og de problemer jeg lever med. Kanskje kan jeg også hjelpe
noen andre ved å være åpen. La noen som føler seg alene om ting få se at de
ikke er alene. Men ikke alle ser det slik som jeg gjør det. Det er jeg klar
over. Andre forholder seg til overgrep som ble gjort mot dem på en annen måte.
Og det er deres rett.
Når jeg begynner å skrive dagens blogg her på Vannlandet vet
jeg sjelden hva jeg skal skrive. I dag begynte jeg med å skrive om
akvarieverden min. I tillegg hadde jeg tenkt å nevne at storebroren min har
bursdag i dag. Dette er helt ufarlige ting. Det vekker ikke vanskelige følelser
i meg. Og noen ganger er det helt greit å starte dagen uten at følelsene tar
for sterkt tak. Men så tittet jeg innom nyhetene da, og så startet ting. Tanker
og følelser og minner ble aktivert, og jeg ble brakt tilbake i tid. Inn blant
lukkede dører.
Jeg har ikke så veldig lyst til å være i den gamle tiden, ikke
nå, så jeg tror jeg beveger meg ut av den igjen. Det er mitt valg. Vi er alle i
stand til å velge ting. En er ikke nødt til å sitte fast i fortiden sin. Ikke
hele tiden. En kan bevege seg ut og inn av den om en vil. Selv vil jeg det. Jeg
vil ikke stenge den av helt, men jeg vil heller ikke tillate den å overvelde
meg lenger. Det er så mye annet jeg heller vil gjøre. Derfor vil jeg nå lete
opp en annen nyhet på nett. Og bruke den nyheten til å løfte meg over det juvet
tiden er. Jeg håper jeg finner noe positivt.
Nå har jeg lett, og det var kanskje ikke så mye å finne som
var positivt. Men jeg fant noe tåpelig, som fikk smilet litt fram i meg. En
liten video. Men ting er sjelden absolutt. Det meste bærer flere sider i
seg. Og nå er det slik at skal du se nyheter
i form av video på nett, får du også med reklame. Som hovedregel før innslaget
du var interessert i. Men her kom det et reklameinnslag etterpå også. Heldige oss.
Nå skal jeg ringe bror min. Hipp hurra, for han som har bursdag!
Ha en fin dag
Bjørn
Dagens link finner du her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar