Følelser, ord og stillhet.

Tidligere skrev jeg at jeg ble sittende inne denne helgen, fordi bilen måtte på verksted, og jeg ikke kunne hente den før stengetid på fredag. Men ting ordnet seg. Jeg fikk en avtale om at verkstedet kunne sette bilen utenfor, slik at jeg kunne plukke den opp på kvelden, og komme innom og betale på mandag. Så datteren min svippet meg bort i kveldingen, og ting ordner seg, yeii! Det betyr at det kanskje blir en liten gåtur i dag, sammen med kjæresten. Og gåturene mine gir meg noe å skryte av, når jeg over helgen skal på kontroll ved en lungeavdeling på et sykehus her i Bergen. For de vil gjerne at jeg skal bevege meg mest mulig.

Det er i blant merkelig hvor lite som skal til for å glede oss. Men også merkelig at noe forandrer seg til det negative grunnet det som kan se ut som bagateller. Her kan du lese en artikkel om påvirkning av små lyder. Den påstår at de som lar seg forstyrre mest av irriterende lyder kanskje er genier. Selv er jeg ikke glad i forstyrrende lyder. Men om det gjør meg til et geni, skal jeg ikke ha sagt, jeg føler meg vel heller litt gal, når jeg går nesten fra konseptene over naboens lek med en liten hammer, eller at noen slafser når de spiser. Likevel gir det meg en bedre følelse å lese en konklusjon som den i artikkelen, enn om den var at de som reagerte mye på lyder var for eksempel evneveike.

For en tid tilbake var jeg på et seminar hvor psykolog Trond Haukedal var en av foredragsholderne. Og han fortalte at det var påvist en sterk sammenheng mellom høysensitivitet og kreativitet. Her kan du høre han i en annen sammenheng. 

Litt over middels sensitiv tror jeg nok at jeg er, selv om jeg ikke kan slenge et papir på bordet som verifiserer det. I blant kan det føles som om det å være sensitiv er en mangelsykdom mer enn en gave, fordi jeg mangler en del filtre mot omverden, opplever jeg. Samtidig er jeg jo også kunstner. Så den nevnte undersøkelsen blir derfor bekreftende for meg, selv om den ikke automatisk geniforklarer meg.

Nå er det ikke slik at det bare er lyder som slafsing eller snufsing eller knepping av knoker som påvirker meg utover gjennomsnittet. Jeg er også en lettrørt liten faen, og øynene blir fort blanke og renner over på grunn av bagateller. De som ser på Norske Talenter, har sikkert sett hvordan Bjarne Brøndbo fra DDE må tørke tårer hele tiden. Vel, slik er jeg også. Det bare presser seg fram. Noe som er greit når en ligger alene på sofaen og ser på tv, men ikke alltid fullt så greit i samtale med folk. Så jeg forsøker gjerne å true det tilbake i sosiale sammenhenger. Et valg som en kan kalle å være utro mot det en føler. Det vil si spille en rolle. Og det igjen skaper sosial angst. For å spille en rolle er noe som enkelte har blitt tvunget til fra barnsben av, og som kan vekke følelser en ikke helt klarer å takle. Det kan handle om lettrørthet, skam, sinne eller annet. Gjerne uten at en selv vet hvorfor en føler som en gjør, begynner ting å krølle seg innvendig. Tankene begynner å løpe veldig fort, og en begynner å analysere seg selv, og hvordan en tror andre oppfatter en. For noen kan også ansiktsmuskulaturen begynne å leve sitt eget liv, slik at en får et stivnet smil, et smil som oppleves som dirrende eller litt ute av kontroll, eller at munnvikene begynner å peke ned i stedet for opp. Kroppsspråk har sin egen vilje. Smilet har blitt en geip i stedet for noe hyggelig, og kan være et signal om at noe ikke stemmer. Og så vil en bare komme seg vekk, eller omskape situasjonen ved å lede samtalen i en annen retning.

Jeg bruker mye ord. Ord er i blant en hjelp for meg til å forstå, men kan også bli et hjelpemiddel til flukt. Slik at de stenger for noe, mer enn åpner opp for noe. Her kan du lese et dikt om det ordløse, skrevet av bloggeren gamle ugle.

Og så var jeg kommet til slutten på Vannlandet for i dag. Her jeg sitter og hakker på tastaturet er jeg angstfri, slipper å smile eller forestille meg, og ordene er ikke ment for å gjemme meg eller fortrenge stillhet. Det at ting er i balanse, gjør sitt til at jeg kan ta meg en tur ut i regnet og gå en tur sammen med kjæresten, om jeg får lokket henne med meg. Hva du skal gjøre denne lørdagen, vet bare du. Men om jeg skal gi deg et tips, så forsøk å være mest mulig tro mot deg selv. Det er nok det beste i lengden.

Dagens bilde fikk tittelen "Taus".

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: