Dette går bra, du har det i deg.

Så, hva har jeg på hjertet i dag? Vel, jeg vet ikke helt hvor dette vil gå og ende, men jeg leste en artikkel i dag om nordmenns manglende empati  Og jeg kjente at det som står i artikkelen nok stemmer. Samtidig aktiveres det noe i meg som sier at det som hevdes likevel bare viser en liten bit av et bilde. For folk jeg kjenner er ikke hovedsakelig følelseskalde. I stedet er de mennesker med et stort spekter av følelser og evner, deriblant empati og omsorgsevne. Videre tenker jeg at en blir det en spiser. Det vil si at media er med på å forme oss med all negativismen de forer oss med. For det er jo gjerne slik, at møter vi en utfordring med en positiv innstilling, vil sjansen for et godt resultat være større enn om vi møter samme utfordringen med mistenksomhet, avstandtagen eller frykt. På samme måte som at barn kan få mer lyst til å gjøre det de bør, om de motiveres med skryt og veileding framfor pisk og tvang.  

Som jeg har nevnt tidligere, tar kjæresten min et ettårs psykologistudie ved universitetet i Bergen, og hun fortalte meg her en dag om et eksperiment hun hadde fått høre om på en forelesning. Enkelt fortalt var det noe slikt:

En gruppe ble bedt om å fokusere på gode erfaringer, mens en annen fikk beskjed om å fokusere på dårlige erfaringer. I etterkant ble det påvist at det siste du tenkte, skapte en forskjell i forhold til hvilke måte du forholdt deg til det som skulle komme videre. Eksempelvis: tenker du på negative erfaringer rundt eksamen før du møter til den, vil dette antagelig påvirke resultatet på en annen måte enn om du har gode erfaringer rundt eksamener som det siste du tenkte på.

  

Fenomenet kalles Recency Effect.

Jeg tenker at slik er det i dagliglivet vårt også. Om det siste du hørte om tiggere er negativt, at pengene går til bakmenn og kriminelle, vil du antagelig ikke gi en tigger penger, selv om du tidligere har hørt andre sannheter. Mens om det siste du hørte var noe positivt, at en omsorgsfull mor forsøker å gi sine barn skolegang, og at de sulter, vil du kanskje åpne lommeboka lettere. Videre går det an å tenke at dette også gjelder flyktningene som kommer nå, fikk jeg for meg. Og det er jo slik, at det siste vi tenkte om dem kanskje er farget av det media formidler, og det igjen er jo skremsler over hele linja. Journalister og nettroll går hånd i hånd med skremselspropaganda og dommedagsprofetier. Så hvordan skal vi klare å gi andre tanker og følelser enn de negative plass? Vi teppebombes jo. Og husker lite om hva vi tidligere tenkte om mennesker som har det vanskelig. Eller vi selv hadde det vanskelig og noen viste oss omtanke og hjalp oss. I stedet ser vi for oss at Norge invaderes, at flyktningene fortrenger oss og raserer levesettet vårt, tar pengene våre og islamiserer oss. For dette er jo det siste vi fikk høre. I blant er det kanskje til og med det eneste vi får høre. Så vi blir redde. Og enkelte samler seg til og med som en mobb, og forsøker å få oss til å angripe flyktningene. Som om det er flyktningene som styrer politikken våre og tar avgjørelsene, og ikke politikerne.

Så derfor føler jeg at det er min jobb i dag å si at det ikke er slik at alt er så farlig når det kommer til dette med flyktningene, slik at det synspunktet i hvert fall et lite øyeblikk kan være det siste du fikk med deg om dem. 

Det er ikke slik at vi nå må bygge murer rundt landet vårt. Norge har god plass, og mange varme og empatiske mennesker boende her. Vi er ikke hatefulle og fulle av forsvarsverk. Vi er ikke slik som skulpturen "Hjelm", som er dagens øverste bilde i dag. Vi er noe annet. Vi er det samme som datteren min formidler her, mens hun holder om en venninnes baby: 

En omsorg som er veldig lik den hun formidler når hun holder sitt eget barn, på bildet under:

Noen av disse som bor her i vårt langstrakte og vindfylte, ble født av noen som har bodd her gjennom generasjoner, mens andre tilhører familier som ikke har levd her fullt så lenge. De færreste av oss er rævhol, selv om rævholene er mest aktive i kommentarfeltene. Og gjerne anonymt. Men de er likevel ikke majoriteten av dem som bor i Norge, tror jeg. I stedet er det slik at folk flest vil hverandre vel. Du vil noen vel. Jeg vil noen vel. Han karen med litt mørk hud som bor i nærheten av deg vil noen vel. Det samme vil kona hans, og barna. Og dine barn. Det samme gjelder for han som sitter i rullestol, hun som har en psykisk diagnose, hen som er arbeidsløs eller fattig, de som har en trygd, er for tynne eller for tjukke, går på dop, drikker seg fra sorg eller har et liv som falt rimelig fint på plass for dem. Alle de som har en hverdag og sine helt private utfordringer og gleder, håp og muligheter og drømmer. De har alle noe i seg som vil andre vel. 

Så sånn er det. La oss bruke det. Dette går bra. Du har det i deg.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: