lørdag 7. november 2015

Helter meg her og helter meg der og helter my ass.



Det er høst. Men det plager meg ikke. I hvert fall ikke i form av annet enn at det betyr at vinteren snart kommer. Og vinteren liker jeg ikke. Snø og kulde er noe herk. Ikke er jeg spesielt interessert i å glo på Petter Nordthug heller. Heltestempler på idrettsfolk er ikke min greie. Helter er som folk flest på godt og vondt, bare litt mer arrogante i blant. Ellers er jo folk gode til så mangt. Noen løper fort, andre kaster langt, noen legger en lengre kabel enn hvermannsen og noen fiser mer enn andre. Å være best i noe sier lite mer om en person en at hen er akkurat det, selv om vi gjerne tillegger dem å være litt bedre mennesker også.

I går viste NRK en konsert fra Operaen. Satyricon sto på scenen, sammen med orkester og kor. Koret var best. Om de fikk noe heltestatus av den grunn, tviler jeg på. Ikke ble det vel dem som fikk best betalt heller. Å stå i bakgrunnen gir sjelden slike gevinster. Noe som er litt merkelig. For hvem gjør en viktigst jobb av for eksempel Northug eller en sykepleier?

Landets slitere sitter sjelden på toppen av pyramider og skuer ned på allmuen. Sliterne er i stedet grunnen i pyramidene. De nederste lagene, som må til for å løfte folk som Bieber og andre helter med vannflasker opp i himmelen. Eller i hvert fall i den retningen. Om de når helt opp og får slippe inn er en annen sak. Jeg mener å ha hørt noe om både kameler og nåløyer og lange fall fra store høyder.



I helgen er kjæresten og jeg alene. Ingen unger. Så i dag skal jeg lage middag til henne. Jeg har blitt innvilget et par timers audiens, på tross av at hun leser til eksamen for tiden. Siden hun er uten unger et par dager, blir det lettere å konsentrere seg om studiene, så det er lurt å benytte anledningen og ha litt tid helt alene. Noe som selvfølgelig er null problem for meg - alt har sin tid, alt har sine sider. Og en annen ting med det å ikke ha unger hjemme i helgen, er jo at da kan vi spise voksenmat. I dette tilfellet betyr ikke det lutefisk, smalahove eller andre norske tradisjoner, men noe med en litt mer sting. En liten chilispiss på ting er for eksempel godt. Så i dag blir det Kylling Satay.

Første gang jeg smakte Satay, var i Amsterdam. Jeg var der på en studietur på åttitallet, og spiddene med kylling og peanøttsaus ble solgt fra en bod på et torg. O himmel, fløyel og raspende negler, balla snurpa seg av pikant nytelse mens tærne krølla seg mot asfalten så jeg ikke skulle lette fullstendig. Jeg var innom en liten mørk kafé og smakte på noe andre greier som ga et kick og fikk meg til å lette litt også, men det får vi snakke om en annen gang. I dag begrenser jeg uansett kickene mine til Satayen. Selv om jeg kan nyte et par fingerbredder med whisky fra tid til annen. Vanligvis Theacher’s. Jeg er et vanedyr. Men i går fant jeg ike den sorten på polet, så jeg kjøpte meg ei firkanta flaske Jack Daniels’s i stedet, for å kunne unne meg et lite glass i anledning fredagsløypa på tv. Og ja, den var mye bedre enn den jeg bruker å nyte. Så nå må jeg være forsiktig, for den var like lett å drikke som fløte. Og selv om jeg nøyde meg med én liten drink i går, er det gjerne slik at det som er lett å ta til seg, kan det fort bli for mye av. Sånn er det bare. Det er derfor den beste slankekuren du kan velge er å spise kun ting du hater smaken av. Men i stedet velger en gjerne ting som Nutrilett med sjokoladesmak. Gjerne to. For det smaker jo ikke så verst. Og det som er godt er det som sagt vanskelig å begrense. Og så legger du på deg litt igjen fordi de sunne sjokolade etter hvert kommer som et tillegg i stedet for som et alternativ, og så må du kjøpe enda flere Nutrilett.

Nå skal jeg ikke skrive mer i dag. I stedet skal jeg dusje legemet litt. Deretter skal jeg se om jeg får lokket kjæresten vekk fra bøkene en time, og ut på en tur i det litt fuktige høstværet vi har i Bergen i dag. Litt tur gjør gjerne godt, enten en er student eller gammel kunstner, snekker eller husmor, i utgangspunktet har det bra i hverdagen, eller sliter litt med ting og tang. Frisk luft og bevegelse blir fort et løft for både kropp og sjel. Samtidig flyter gjerne tankene fritt om en går alene, mens samtalene går trippende og lettbent i mellom dere om dere er to. Turer er i tillegg unntaket når det kommer til dette med mengde og fristelser. Tar du en tur ekstra får det for de fleste neppe negative konsekvenser. Sånn er det med den saken.



Dagens bilder er fra stedet hvor kjæresten og jeg bruker å gå tur, tatt på vårparten.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: Jeg har lagt ved denne latå mange ganger, men gjør det igjen likevel. Den passer liksom litt til gå-tur-temaet.




  



1 kommentar: