Litt tanker rundt gammel og ung.

I dag skulle jeg vært på atelieret, men jeg holder meg hjemme. For ute er det speilglatt, og området hvor jeg bor er i avisen nevnt som spesielt utsatt. Om noen var avhengig av at jeg møtte et eller annet sted, ville jeg nok vurdert å forsøke meg på glatta. Men det er ingen som er avhengig av at jeg svinger penslene akkurat i dag. Så etter også å ha sett på nyhetene hvordan det gikk på Østlandet da ishinna kom dit for en dag eller to siden, fant jeg ut at bilen min kan få stå i dag. Én ting er å kjøre på snø, noe annet å leke Bambi på holka.

Nå kan en kanskje kalle dette pinglete, men selv kaller jeg det konsekvenstenkning, og det er en egenskap en utvikler med årene. Det er ikke alt en trenger å gamble på, selv om det er mulig. For eksempel trenger en ikke å løpe ned en lang trapp med hendene i lomma. Må en absolutt løpe ned en trapp, er det best å ha hendene fri. Det er også lurt å undersøke hvor dypt det er, før en stuper, men sekstiåringer og eldre stuper vel sjelden ut i noe som helst. Enten det nå er det ene eller det andre. Men er det vann vi snakker om, så ramler vi vel til nød uti som en sekk poteter, mens vi tror vi ser unge og spenstige ut.

Dette med konsekvenstenkning er ikke alltid like velutviklet i yngre år. Så de unge opplever de som er litt mer voksne som redde eller feige eller at de bekymrer seg for mye. Så våre håpefulle nekter å gå med refleks, fordi det ikke er kult, eller fordi de tror de har full kontroll. Mens vi som er eldre sier at det er lov å tenke seg om. En forskjell som i praksis kommer til syne ved at folk over femti sjelden ender opp med å teste ut forskjellige narkotiske stoffer, mens en del ungdom tar sjansen. 

Når dette med konsekvenstenkning slår inn for fullt, har jeg ikke noe endelig svar på, men kanskje det kommer sigende. Så da jeg var førti var jeg nok hissigere på gasspedalen enn jeg er som sekstiåring. Og mens en attenåring gjerne tror at det å kjøre som en gris viser at han har kontroll og at det er kult å kjøre på grensen, vet han etter noen år bak rattet at kontrollen ligger i å tilpasse seg de andre trafikantene og å være forutseende. Som førtiåring kunne jeg også fremdeles forsøkt å stå på et rullebrett, mens i dag vet jeg det ville vært en ganske dårlig idé. Mens brodder, derimot … ok, jeg sliter litt med brodder på skoa, men de blir nok kjøpt inn en dag.

Nå er ikke dette et angrep på ungdom. For det er også ofte ungdommen som driver ting framover, mens vi gamlinger holder igjen. Og denne egenskapen hos ungdom er en bra ting, om en godtar et premiss som sier at alt som drives framover er en udelt positiv bevegelse. Noe det dessverre ikke alltid er. Men om det var, så vil det likevel alltid også være felt som innbyr til å bruke det som bringes framover på en feil måte. For eksempel er det ikke gitt at all tid et barn bruker ved forskjellige skjermer er bedre enn det å klatre i trær eller leke med andre barn. Likevel, det er ofte de unge som på mange felt skaper noe nytt som også har verdi. For eksempel innen kunst. Der er det de mer satte som holder igjen. Det var for eksempel ikke ungdom som dømte Bjørnebo for å ha skrevet og utgitt boka «Uten en tråd», det var en god del eldre og moralistiske herrer som tok seg av den saken.

Det var heller ikke de unge som nektet å spille Inger Lise Rypdals Fru Johnsen på radio, nektet å vise mer enn overkroppen til Elvis på tv, eller som hevdet at Beatles burde klippe seg og ikke visste noe om musikk. Og slik er det nok på mange felt innen kunsten. Inklusive billedkunsten. Eksempelvis var nok både Jackson Pollock og Andy Warhol vanskeligere å svelge for dem med noen år på ræva, enn for de som var yngre og mer på søk etter kunstuttrykk som brøt med det tradisjonelle.

Det er ofte de eldre som har mest å forsvare, mens de yngre gjerne forsøker å bryte grenser, for å se hva som ligger på den andre siden av dem. Og dette er mange ganger bra. Ikke kun for å finne en erstatning, men ofte i form av et mulig tillegg. For det er jo ikke slik at alt vi eldre sitter på er skit. Om du ikke er så gammel at du har begynt med bleie, da.

Så hva skal jeg konkludere med etter dette skribleriet på morgenen? Tja, det må vel være at vi trenger både unge og gamle, og at tåper finnes i alle aldre.

Dagens bilde er fra en av mine første maleriutstillinger. Fremdeles med en tråd til keramikk, i form av skulpturer. Men jeg vet ikke om det er noe poeng i å slippe den delen av meg helt, bare fordi jeg fant noe nytt.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: