Velferdssamfunn vs velferdselite

Det er søndag. Og jeg ble vekket av hagl som trommet mot vinduet. Det er med andre ord et drittvær i dag. Likevel forsøker kjæresten å dra meg med ut på tur, men vi får nå se. Selv om været jo ikke burde være grunn god nok til å sitte inne. Det handler vel bare om å kle seg godt.

Like effektive og gode løsninger finner en ikke over alt. Leser en nyhetene, er det skremmende å se hvordan virkeligheten ser ut gjennom journalistenes briller. Etter hva de har fokus på, så går det snart til helvete med hele velstandssamfunnet, og det hjelper lite med ei vanntett jakke. Ikke minst i forhold til flyktningene som kommer, er det mye skremsler som får plass i avisene. I stedet for å bruke muligheten til å fremme gode holdninger, samhold og vilje til å finne løsninger og å hjelpe, får politikere og andre spalteplass som kun er med på å skape splid og hat og frykt. Hele tiden med et underliggende fokus på økonomien. De som måtte komme til orde med andre perspektiv, overdøves kjapt av skremselspropagandaen, noe som gir de folkevalgte nye muligheter til å ta fra dem som har minst, og skape økte skiller mellom de som har og de som ikke har. For alle må jo hjelpe til. Fram for dugnadsånden. Og vi må forstå at landet ikke ikke råd til å øse penger over trygdede, syke eller andre med utfordringer lenger. Også de må hjelpe til. Selv om tusen kroner fra en som har lite betyr langt mer enn for en som har i overflod, så nevnes ikke det med et ord fra dem som sitter på makten.

Samtidig kjøres det på med at privatisering av både det ene og det andre er veien til Nirvana, noe som lar enkelte aktører feite seg solid opp på dem som sliter, ved å spare inn litt her og litt der. Gjerne også på bekostning av de ansatte. Enten det er selskap som skal ta hånd om de eldre, eller huse flyktningene, så skal det tjenes mest mulig, ikke ytes best mulig. Så kanskje det er disse selskapene som burde gi litt mer til fellesskapet, om vi trenger dem i det hele tatt, og ikke de menneskene som har minst. Det er jo ikke småpenger som tjenes på flyktningene nå, etter hva jeg kan lese, men likevel settes fokus kun på at flyktningene koster. Og sjelden eller aldri på hvorfor det er så dyrt.

Jeg kjenner at jeg blir litt oppgitt. Det virker på meg som om samfunnet ledes i en retning som får det til å hardne til, og at alle er mest opptatt av hva de selv har eller kan få. I hvert fall er det det media av en eller annen grunn vil at vi skal oppleve. For blant folk flest er jo livet den hverdagen de lever, med omsorg for sine nærmeste og regninger og barn i barnehagen, kjærlighet, stress, blomster som skal vannes, klær som skal vaskes, bursdagsfeiringer og familie og store hjerter. Mens flyktningene påvirker oss minimalt. Virkeligheten til de aller fleste er mer enn skremslene fra Frp-Siv, avlevert med bekymret mine, eller den søvndyssende honningstemmen til Erna som kunne solgt sko til beinløse. Samtidig er virkeligheten også større enn for eksempel de grønnes ensidige fokus på å fjerne bilene. En politikk som likevel ser ut til å bli vanskelig å gjennomføre, etter hva en kan lese i denne artikkelen.  Men noen ganger går kanskje ting litt fort i svingene når en har et veldig sterkt fokus på ett punkt. 

Og misforstå meg ikke nå, for jeg er ikke spesielt glad i eksos. Lungene mine er tross alt herpa, og jeg sliter når vinteren kommer. Så jeg er selvfølgelig tilhenger av at vi skal få renere luft. Men jeg klarer ikke å se at det er bare fordeler ved et forbud mot biler i byene våre, før kollektivtrafikken i indre kjerne blir solid utbygd og helst gratis. Dette med renere luft må da kunne løses på andre måter enn å stenge byene, fram til mer miljøvennlige løsninger er på plass.  Kanskje det å flytte litt av pengene som pumpes fra statskassa og inn til Teslaeierne kunne være en idé. Kanskje disse pengene istedet kunne gå til finansiering av de billigste el-bilene, slik at flere velger noe slikt. Det kunne jo være en begynnelse. Eller el-busser i bykjernene, hvor du bare stiger rett på og av, akkurat som ei ruletrapp. At det skal gis 4-600 000 i fritak fra avgift på en Tesla, i tillegg til gratis parkering og null bompenger, begynner å irritere meg. Og da snakker jeg om politikken, ikke om den enkelte Teslaeier. For det er ikke Teslaeieren, men politikerne, som skaper skiller, slik at de som har trangere økonomi må putre rundt i en gammel forurensende bensin eller dieselbil, og betale mer og mer i bompenger og parkering. Dette viser i mine øyne ikke akkurat at våre folkevalgte har et fokus på hva som er best for alle, men mer på hva som er best for noen få. 

Argumentet om ren luft holder ikke lenger som eneste argument i et slikt Teslabilde, i stedet framstår det som om det finnes et lite tillegg av skulte motiver bak den påståtte viljen til renere luft. Og det igjen er slik jeg ser det helt på linje med at alt skal privatiseres, og at «vi har ikke råd lenger», når det blir snakk om å yte for å opprettholde det livet vi har i dag for folk flest.  I stedet for å arbeide for å verne om et velferdssamfunn, arbeides det i dag slik jeg ser det for å skape en velferdselite.

Og med den lille påstanden, runder jeg av dagens Vannland.

Dagens bilder viser arbeidet med skulpturen "Argument". 

Ikke alle argument som framstår som solide, er solide. Noen av dem er istedet ganske hule. Likevel, en knyttet neve er et tungtveiende argument, selv om det er et voldelig et. Og denne skulpturen var laget for å sette fokus på vold mot barn. Å brenne asylmottak som de gjør i Sverige nå, er også et voldelig argument. Og det treffer også barn.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: