Om vi legger sårflatene mot hverandre gror vi lett sammen.

 

 

 

 

 

I dag hadde jeg ikke tenkt å skrive noe på Vannlandet, men skulle du sett; her sitter jeg og hakker på tastaturet likevel. Noe som skulle tilsi at ikke alt i livet blir som en hadde tenkt. Surprise, surprise.

Jeg vet ikke hvordan det er i ditt liv, men her på mine enemerker er jeg glad en del ting ikke ble som jeg hadde tenkt. For da hadde jeg gått glipp av alt det uforutsette. Alle de små lykketreffene. Jeg hadde for eksempel ikke truffet kjæresten min.

Selvfølgelig hadde jeg unngått mye dritt og smerte om ting hadde blitt som jeg trodde, eller håpet, eller ville: Om det hadde blitt lettvint. Men det får stå sin prøve. Hadde livet formet seg slik jeg ønsket ville jeg neppe vært den jeg er i dag. Og de små positive tingene jeg kan se ved meg selv som har dukket opp nettopp på grunn av motgang og utfordringer, ville vært fraværende. Hva som hadde vært der i stedet, aner jeg ikke. Men om livet alltid hadde gått på skinner ville jeg antagelig vært en drittunge uten mye tilknytning til egenskaper som empati og forståelse. Det vil si at jeg antagelig ville vært som et bortskjemt barn, uten øye for andre enn meg selv.

Jeg tror at enkelte av de menneskene som livet farte hardt med, og som jeg har vært heldig å bli kjent med, har gitt meg langt mer av positiv ballast enn de jeg har møtt av sorten som kun viser fram sin vellykkethet. Hvorfor det er slik får enhver tenke ut selv, men et hint kan være at det handler om innlevelse, tilstedeværelse og utleveringen av et indre liv. ”Om vi legger sårflatene mot hverandre gror vi lett sammen”, var det en som sa til meg en gang. Og de ordene har jeg adoptert og gjort til mine egne. For uten sårflater vi våger å vise fram, blir vi bare som glassflater.

Om jeg her på Vannlandet kun skrev om de polerte flatene i livet mitt, ville det kun blitt flatene du ble kjent med. Og glatte, harde flater kan vi gjerne få til å skinne ved hjelp av Jiff eller lignende, men de er sjelden noe poeng i å lytte til, eller gode å legge kinnet mot. Så fasader eller glatte, ufeilbare overflater er ikke hvor vi burde ha fokus, om vi ønsker at noen skal berøre oss, eller vi skal berøre noen.  Likevel er det kanskje fasadene det er lett å drømme om.

Om livet bare hadde vært vennligere og mer imøtekommende, da hadde folk fått sett hvem du egentlig er, er det lett å tenke. Men den vi er, er ikke nødvendigvis best tjent med en glatt overflate, i vår trang etter å bli verdsatt. Den vi er, er best tjent med å være tro mot seg selv. Det som tikker inni oss. Gleden og sorgen, håpene og evnen til å se andre enn seg selv. Hvor polerte vi er, eller hva vi får til i livet er et helt annet tema. Eksempelvis er det ikke prestasjonene til mine barn som får hjertet mitt til å svulme mest når jeg tenker på dem.

I går kjøpte jeg meg ny mobil. Og det er moro. Den er svart og glatt og helt ren og fin. Nye leketøy er ikke det verste en kan bruke litt tid på fra tid til annen. Men samtidig la jeg bort den gamle telefonen. Som også en gang ga meg fryd. Den var vel egentlig ikke fryktelig gammel, kun et års tid har jeg hatt den, og den var helt topp. Så jeg byttet den ut kun fordi den hadde begynt å krangle litt. Jeg brukte den kranglingen som et argument for å kjøpe meg en ny leke. I stedet for å reparere den.

Om jeg selv var like glatt og perfekt som mine telefoner var i det øyeblikket jeg kjøpte dem, hadde det kanskje vært like lett å bytte ut meg med en ny og mer moderne utgave, om jeg plutselig bød på en liten utfordring, i stedet for kun å tilfredsstille. Og slik vil jeg ikke det skal være. Jeg vil at det som binder meg til noen skal være det feilbarlige. Det sårbare, ikke det perfekte, glatte og ripefrie. Og slik er det; det er ikke overflaten min som binder mine kjære til meg. Uten sårbarheten og mitt indre liv ville ikke kjæresten min sett på meg to ganger. Tror jeg. Og jeg tror det finnes en slik sannhet i ditt liv også. Uansett hvordan livet har fart med deg. Uansett arr og småbulker, motstand og utfordringer. Uansett spor etter levd liv. Det er ikke overflaten din som skinner klarest.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: Foolish Games