Tunellsyn og positive tanker.

Det er mye en kan bruke tid og krefter på. En kan bake kaker, mekke bil, forsøke å få en familie til å fungere, eller drive en nettside som tilbyr mennesker som ønsker å være utro litt hjelp på veien. Og nå har en slik nettside også hatt en undersøkelse, som forteller hvilke yrkesgrupper som er mest utro. Halleluja, det var vel antagelig det vi alle trengte mest i en utfordrende hverdag; en oversikt over hvilke yrkesgrupper som sviker sine kjære mest. Kunstnere, som er yrkesgruppen jeg selv tilhører, var ikke nevnt. Og det synes jeg er greit nok, uten at det får meg til å legge opp til en feiring. Likevel tilhører jeg en av gruppene som driver på mest med å hore rundt. For pappaer, som også er en gruppe mennesker jeg tilhører, var nærmest overrepresentert. Over nitti prosent av de involverte hadde barn. Det førte til en konklusjon hos de som foretok undersøkelsen, som sier at det å ha barn skaper utroskap. Litt søkt, spør du meg, men spør meg gjør du neppe. Og du får full forståelse for det.  Det er slik det fungerer med slike enetaler som dette. Er du derimot en av disse som nevnes i artikkelen, så får du null forståelse fra denne kanten. Og i hvert fall ikke støtte.

Det er likevel ikke utroskap og nettsider jeg ville skrive om her og nå. Det som sto på tapetet da jeg la fingrene på tastaturet handler om fokus. Hva man legger vekt på, og samtidig legger ned krefter i, ikke hvem man legger seg med.

I blant er det slik, opplever jeg, at mennesker jeg møter putter mye energi inn i enkeltsaker. Saker som for en utenforstående i blant virker litt håpløse, og noen ganger litt smalsporede. Det får meg til å tenke på ting som skylapper.

Nå er det ikke slik at smalsporede ting ikke har livets rett, men kanskje er det slik at vi i blant mister litt oversikt, i vår trang til å ha fokus på et veldig spesifikt punkt. Det kan hende vi får litt tunellsyn. Jeg føler også at det i blant ligger motiver bak disse kampsakene, som ikke nødvendigvis er like synlige bestandig. Det vil si at det finnes ambulerende motiver. Vi kan for eksempel si at det vi kjemper for er rettferdig, der det kanskje egentlig handler om at det er noe vi ønsker av pur egoisme, begjær eller frykt. Og så argumenterer vi for denne rettferdigheten vi utbasunerer på en måte som handler mer om å gi oss selv en gevinst, enn hva som faktisk er rettferdig objektivt sett. Jeg kan for eksempel tenke meg at personene bak nettsider som legger til rette for utroskap har mange slike skjulte motiver. De driver neppe veldedighet av idealistiske grunner. Jeg tror heller ikke at motivet er å skape en bedre verden. Akkurat hva motivet eller motivene for å skape en slik nettside er, kan jeg ikke vite. Men jeg kan tro noe. Og jeg tror at økonomi er et element.

Jeg har skrevet om ambulerende motiver tidligere, blant annet her. Så om temaet interesserer deg, kan du nå gå tilbake og klikke på det røde ordet du nettopp leste forbi, eller du kan klikke på det når du har lest ferdig dagens blogg. Om du da velger å lese den ferdig.

Nå er det ikke slik at jeg vil ha deg til å klikke på det røde ordet som du nå har beveget deg enda lenger vekk fra, fordi det da vil åpenbåre seg noe som er veldig viktig for menneskeheten og i særdeleshet deg, og samtidig gir en umiddelbar gevinst. Det handler mer om at jeg synes det er fint at noen gidder å lese det jeg har skrevet, om temaer som opptar meg. Jeg vil heller ikke bli rik om du klikker på linken, og du blir ikke fattig. Jeg vil kun ha deg til å lese noe. Noe som jeg mener er viktig, og derfor har skrevet noen ord om. Altså ingen ambulerende motiver ved første øyekast. Selv om det selvfølgelig kan diskuteres hva som veier tyngst, viktigheten av det jeg har skrevet eller mitt ønske om å bli lest og gjennom det å oppleve meg selv som litt mer synlig, enn jeg ville hatt opplevelsen av å være om jeg satt i fosterstilling i et hjørne og tviholdt på mine egne tanker og følelser - halvt utvisket. 

Til slutt vil jeg bruke litt tid på dette med å tenke positivt. Jeg har i det siste stadig opplevd å lese at det finnes mye motsand mot mennesker som sier at en skal tenke positivt. Selv synes jeg det er helt konge å tenke positivt. Mens jeg ikke har det så bra når jeg tenker negativt. Jeg finner heller ikke mye håp i det å tenke negativt.

 Jeg tror at når enkelte reagerer med missnøye om noen sier at de må tenke positivt, så skyldes det at det samtidig får dem til å føle seg usynlige. Jeg tror at det blir en avstand mellom det en blir bedt om eller rådet til, og den tilstand en faktisk er i. Jeg tror det er en form for nedlatenhet eller lettvinthet mange reagerer på. Eller det overfladiske. Ikke det å tenke positivt i seg selv.

Jeg har skrevet noen innlegg dette året her på Vannlandet. Og jeg forsøker i det jeg skriver å vise at det går an å ha en positiv vinkling til livet og framtiden, uten at det skal gå på bekostning av innhold og respekt for at de som leser det jeg skriver kan ha det vanskelig. Jeg velger hva jeg vil vektlegge, og opplever at jeg på den måten kan påvirke meg selv bitte litt i en retning jeg ønsker, og å oppdage muligheter. I stedet for kun å beskue mine egne arr. Jeg føler likevel ikke at jeg er noen overflateblogger, at jeg rømmer fra realitetene i mitt eget liv i et massivt fortrengningsstunt.  Jeg opplever ikke det jeg skriver som et forsøk på å drukne det som kan gjøre vondt i et hav av floskler dandert på et bord dekket av små søte blomster, enhjørninger og nedlatenhet overfor dem som kanskje opplever å ha møtt større utfordringer enn meg selv. Jeg har som deg fått min del av utfordringer i løpet av livet. Det har vi alle. Likevel påberoper jeg meg retten til ikke kun å fokusere på det som er vanskelig, gjør vondt, eller gjorde vondt, men også på det som gir meg glede og mening. Det som kan skape en bevegelse framover.  Det som gir meg drømmer og håp og vilje: En liten positiv tanke i ny og ne.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: If It Be Your Will