Det er mange myter vi omgir oss med. Vold mot kvinner er ikke en av dem. Vold mot kvinner er en realitet. Ikke en myte. Så jeg vil starte dagens blogg med å legge ut en link til Sommerfugler over Askøy , som er et kunstprosjekt som tar utgangspunktet i arbeidet mot dette. Bildene skal selges på auksjon. Og inntektene fra auksjonen går uavkortet til Hieronimusstiftelsen, som holder kurs for kvinner som lever med vold, og til leker og utstyr til barn ved reetablering etter opphold i krisesenter.
Selv er jeg ikke kvinne, med det betyr ikke at jeg lever på
en annen planet enn de gjør. Jeg føler og jeg lever, akkurat som kvinner også
gjør. Og jeg liker å tro at jeg er i kontakt med flere sider i meg selv enn den
som er mest macho. Men selv om jeg ikke er kvinne og blir banket opp av
aggressive menn, så var jeg en gang et barn. Og barn blir også utsatt for vold.
Noe jeg også ble. Så jeg vet noe om hvordan det føles å bli gjort til
ingenting.
I helgen hadde jeg besøk av to av søstrene mine. Og vi fikk
presset mange opplevelser inn i de timene og dagene de var her. Det var middag
på byen, familiemiddager, kunstopplevelser og regn. Jepp, jeg bor tross alt i
Bergen. Så regnet hører med. I tillegg pratet vi mye. Noe som skapte en del
følelser. Blant annet ble jeg minnet på barndommen, og ting jeg opplevde der.
Jeg ble også minnet på ungdomstid og tidlig voksenalder. Og det ble viktig for
meg å bruke energi på å opprettholde den identiteten jeg har i dag. Som er å
være kunstner med en psykisk belastning, i tillegg til å være pappa og kjærest.
For jeg ble på en måte brakt tilbake i tid på mange plan i denne helgen. Og jeg kjente på den gamle opplevelsen av å være ingenting.
I tillegg til å møte meg selv, ble jeg igjen utsatt for et
møte med mine egne foreldre, og de valg de en gang gjorde. Selv om moren min er
død, og jeg ikke tillater faren min å være fysisk tilstede i livet mitt, preger
valgene de gjorde barneflokken de skapte den dag i dag.
Vi starter tidlig med å skape illusjoner rundt våre
foreldre. En kort tid er de konger, guder, Jomfru Maria og Supermann på en gang.
Men så begynner illusjonene for noen barn å falle. En etter en. "Alt faller. Før eller siden faller alt", sier Juha i boken En komikers oppvekst, av Jonas Gardell. Akkurat denne
helgen falt antagelig den siste illusjonen jeg hadde om min mor, men det
gjenstår vel egentlig å se. For illusjoner har en tendens til å bli mest
synlige i det de forsvinner. Så kanskje bærer jeg fremdeles på noen.
Kvinner utsettes for vold. Også min mor fikk føle det på
kroppen. Fysisk og psykisk. Det gjorde henne redd. Og jeg tror at mange av
hennes valg ble styrt av den realiteten. Det gjør at jeg kan forstå noe av grunnen til
unnvikelser og fortielser. Men det at jeg kan forstå hvorfor hun valgte som hun
gjorde, er ikke det samme som at jeg unnskylder det.
Nå har det blitt tirsdag, og jeg føler at jeg begynner å
lande litt etter helgen. Søstrene mine reiste søndag kveld, og natt til mandag sov jeg tolv
timer. I går ble det lite gjort, jeg opplevde meg selv som ganske tom, men jeg
pratet litt med kjæresten min. Hun er flink til å sette ting i perspektiv. Og
hun er flink til å formidle ting som jeg ikke alltid får med meg. Blant annet
hadde hun noen ord om hvordan jeg møter andre. At tydeligheten og direktheten min i blant kan
oppfattes som langt heftigere enn jeg selv er oppmerksom på. Det samme med temaer, ting jeg velger å snakke om; det hender jeg går inn i temaer på en selvutleverende måte som ikke er like vanlig for alle. Etter hva kjæresten min sier. Og det er fine
tilbakemeldinger å få. For uten tilbakemeldinger på hvordan en oppleves er det
lett å låse seg i mønstre enn kunne ha forsøkt å jobbe med.
Selv om det ble mye følelser fra tid til annen denne helgen,
ble det mest noen dager med mange fine opplevelser. Og jeg vil anbefale de som
er innom eller bor i Bergen, til å ta seg en runde og se på den kinesiske kunsten som vises rundt i forskjellige gallerier for tiden. Noe av den kan
oppleves som politisk, noe er vakkert, noe av den gjør vondt. Men har du først
sett det som vises, vil du huske det en stund. Ikke alt vi for eksempel ser på
tv, eller bruker tiden vår på, kan skilte med en slik effekt.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link: Angel standing by
Jeg kjenner meg igjen i deler av det du beskriver.Selv brente jeg alle broer, da jeg ikke orket å være "ingenting" lenger.
SvarSlettTakk for ordene.
Bibbi
Brente broer ligger som svarte ruinhauger bak mange av oss, Bibbi.Og noen ganger er de helt nødvendige.
SvarSlettTakk for at du tok deg til å dele tankene dine.
Ha en fin dag.:)
Bjørn
Takk for ord.
SvarSlettTilstedeværelse, direktehet og tydelighet kan virke skremmende for noen og oppleves annerledes enn avsenderen tenkte seg. Omtrent som mye annen kommunikasjon.
Søndagsskolen.
Selv takk, Annemor. Å se seg selv er ikke alltid lett, men det hjelper når en får tilbakemeldinger på det en gjør og framstår som. Både på godt og vondt. Så blir det opp til oss selv hva vi gjør med det vi får høre.
SlettHa en flott søndag.:)
Bjørn