Det finnes mye en kan lære.

                                                                                        Foto, Marita Klausen.

 

I går kveld gikk ikke alt som planlagt. Ingen nyhet i og for seg, for det er ofte ting ikke gjør det. Noen ganger med konsekvenser større enn andre.  Om det regner en morgen hvor du hadde tenkt å sitte i solen, er det til å leve med selv om det kan føre til skuffelse eller irritasjon, men frontkolliderer du på vei til jobb er det lang verre og konsekvensene blir kanskje ikke sett på som irriterende. Vi snakker tross alt ikke om en mygg som summer rundt øra, men et bastant møte med et tonn eller to eller ti.

I går kveld hadde jeg benket meg med noe å bite i og en flaske med brunt for ganen, for å se på finalen i Norske talenter.  Det brune var en flaske tysk av den litt mørkere sorten enn pils. Dessverre leste jeg ikke på etiketten hva ølet inneholdt. Og det straffet seg. For det var brygget på hvetemalt.  Jeg har aldri hørt om hvetemalt. Jeg trodde malt var laget av bygg. Uansett, siden jeg har cøliaki, er ikke hvetemel og jeg gode venner. Bygg og jeg er heller ikke gode venner, men vi går ikke i tottene på hverandre like voldsomt som hvetemel og jeg (les tarmtotter, ha, ha, cøliakihumor).

 Jeg tror det må ha vært mye gluten i ølet jeg unnet meg i går, for konsekvensene ble merkbare og tok meg igjennom et par lange runder med huet i dass og noe som ga sterke assosiasjoner til en scene fra Eksorsisten, pluss seks, sju timer med sterkt ubehag. Trøsten er at jeg i dag er i fin form igjen. Så lærdommen jeg få trekke er vel at jeg bør være flinkere til å lese innholdsfortegnelser, eventuelt holde meg til ølsorter jeg kjenner fra før, og tenke meg litt mer om før jeg ser på Norske talenter. Eller kanskje ikke det siste. Det er noe med å trekke slutninger som også bør gås etter i sømmene, hvis ikke kan det gi seg merkelige utslag.

Jeg hørte en gang om en hund som skulle trenes til ikke å ta sau. Løsningen var å utstyre den med et fjernstyrt elektrisk halsbånd, slippe den ut på en eng sammen med et par firbente ulldotter, og så gi den et støt om den angrep. Og det funket, virket det som. Bikkja angrep, for så å trekke seg lynrask vekk da den fikk støtet, lettere forvirret. Og etter et par gjentagelser sto den mest stille, og viste ikke tegn på å ville angripe sauen i det hele tatt. Dessverre skulle det etter hvert vise seg at den ikke ble kurert for trangen til å jakte sau, men til gjengled var den resten av livet redd for kløverenger.

Jeg lurer noen ganger på om jeg også har det litt som bikkjekreket. At jeg har fått noen støt opp igjennom årene, og at det har ført til litt feile assosiasjoner. I det minste føler jeg at det er verdt å titte litt på de reaksjonene jeg i blant får, om de oppleves som annerledes enn jeg hadde forventet. For kanskje de kan fortelle meg noe, disse merkelige reaksjonene. For eksempel de som gir meg angst.

Det sies at i etterkant av traumatiske opplevelser, slik som ved diverse former for vold og seksuelle overgrep, kan kroppen huske selv om hodet ikke gjør det. Og det tror hodet mitt på.

En annen ting jeg bør ta som lærdom etter fadesen med ølet mitt, er at ubehag og smerte ikke nødvendigvis varer evig. Og det er en grei lærdom og bære med seg gjennom livet. Noen ganger handler det faktisk om å stå han av, selv om det ikke gjelder alt.  Så greia må være å skille på det, så ikke alt roter seg sammen og vi kun blir kun et offer for noe eller noen. En trenger ikke nødvendigvis å la det bli identiteten sin.  Det finnes bedre ting i oss alle, som vi kan identifisere oss selv med. Jeg trenger ikke å innta en offerrolle om jeg ikke tålte ølet mitt, eller fordi jeg har cøliaki, for eksempel. Det at det finnes ting jeg ikke tåler er bare sånn det er. Ingen grunn til å deppe over det. Det er slik jeg ble skapt.  

Livet handler i blant om konsekvenser av det livet vi har levd, men det handler også i blant om tilfeldigheter. En glede her, og et ubehag der. Og i dag er det en ny dag. Med nye muligheter. Så nå skal jeg lage meg frokost. Antagelig med melk i glasset. Det skal bli deilig.  

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: Om litt er kaffen klar.