Foto, Marita Klausen.
Lørdag. I dag skal jeg hjelpe kjæresten med å male
verandaen. For et par dager siden var jeg sammen med de andre fra atelieret på
et en kunst og etetur til Hardanger. Vi hadde med god lunsjkurv og spiste
middag på Gamlastovo. I tillegg fikk
vi sett litt kunst. I går fikk jeg også mine to etterlengtede grupper med
frittsvømmere fra Malawi. De ser slik ut
og slik.
Titter en på disse hendelsene blekner de ved siden av en
månelanding. De blekner ved siden av spektakulære utsikter fra fjelltopper som
når nesten til himmelen, og ved siden av havet på sitt mest ville og frie. Det
betyr likevel ikke at de ikke betyr noe. For meg betyr de noe. Og satt sammen viser
slike ting til at noe skjer i livet mitt. Det vil si at det ikke er
stillestående eller uten mening.
Noen ganger er det lett å minimalisere sitt eget liv. Dagene
går med til sine mer eller mindre vanepregede gjøremål, og vi glemmer å ta
enkeltopplevelsene ut fra smørja og løfte dem opp i lyset. Slik at vi virkelig
kan se på dem. Ofte fokuserer vi mye mer på det som smerter, ting ved andre
mennesker som plager oss, saker som aldri ser ut til å komme i mål, enn vi
fokuserer på de små gledene vi tross alt nesten alle opplever. Et stearinlys
trenger ikke å være så stort for å gi lys. Et måltid trenger ikke å være så
voldsomt for å nytes og et smykke trenger ikke å koste like mye som en bil for
å bæres med stolthet. Et smykke kan være perlet av et barn og få et hjerte til
å svulme, om vi ikke har latt hjertet vårt dovne. Et stearinlys kan skinne
nakent for seg selv og deg. Og en vakker utsikt finnes til og med på
flatlandet.
Den siste tiden har jeg arbeidet med et skrikende selvportrett.
Maleriet viser meg selv med et flådd hestehode som hette. Et slikt bilde kan
kanskje tolkes på mange måter. Det er opp til enhver å legge mening i det, og
finne en symbolikk i hestehodet og meg som skriker mot noe. Om de vil. Men for
meg har det sin helt spesielle mening. Det har en positiv vinkling. Så jeg selv
ser noe helt annet enn et skrik, en hest og blod.
Vi har alle en mulighet til å se på ting i oss selv som ikke
er synlige for andre. Vi kan selv velge hva vi vil fokusere på. Vi har også
alle muligheten til å vise det fram, eller å la være. Du trenger ikke å være
kunstner for å la noen andre få se en flik av ditt indre liv. Det er nok at du
vil.
Når jeg ser på valgene jeg har gjort i livet, finner jeg mye
jeg er glad for at jeg gjorde. Men jeg finner enda mer jeg aldri burde gjort.
Og grunnen til det handler ofte om at det er det jeg fokuserer på. Livet
handler ikke alltid om mengde, det handler minst like mye om synlighet. Så jeg
glemmer lett de tingene som for eksempel skapte glede, men husker veldig godt
de tingene som voldte smerte eller skapte skam. Når jeg ser framover ser jeg
derimot ikke så mye smerte. Jeg ser ikke så lett urett jeg gjør mot andre,
eller urett noen gjør mot meg. Jeg ser ikke smertefulle veiskiller, eller
mennesker jeg trenger å vende ryggen til for selv å kunne stå oppreist. Men jeg ser håp, og mening, og muligheter. Jeg
ser motstand, og seire. Men mest seire. Også ser jeg deg der.
I blant oppleves livet som å leve i et rør. Det finnes en inngang
og en utgang, og det er alt. Men det er en illusjon. Livet som et rør finnes
ikke. Livet er en stor slette. Det er fjell og daler og speilblanke vann hvor
muligheter vaker som små ørret. Det er regnskyll og en doven sky på en lyseblå
himmel. Livet er en tur til Hardanger og et måltid laget som i gamle dager. Det er å male et bilde av seg selv og gi det en
mening. Livet er å ta i mot et smykke fra et barn, eller være med å male
verandaen til noen. Livet er å se inn i et akvarium og vente, og vente, på at
en fisk fra Malawi skal vokse seg stor nok til å få sin vakre fargepryd. Livet
er hjertet ditt som ikke er dovent. Det er å tenne et lys for deg selv og for
noen andre. Livet er å rekke ut en hand og kjenne at et fast håndtrykk også
finner deg.
Livet er ikke slaget i ansiktet. Livet er ikke arroganse, kynisme,
svik og nedverdigelse. Det er å gi de rundt deg et smil, og en klem, og få det
samme tilbake. Livet er små, små ting, og veldig mange av de små tingene er
gleder. Men en glede trenger ikke å ta all plass, for å være en glede. Den trenger
ikke å stenge for alt annet, slik skammens elefant kan fylle et helt hus.
Gleden kan sitte som en sommerfugl på fingeren din og skape bevegelse i luften
med et vingeslag, og ditt eget hjerteslag kan bli Sommerfugleffekten. Livet er
ikke det du ikke fikk, eller det du mistet. Livet er ikke å se seg selv i
speilet, og så angripe. Livet er ikke det noen stjal fra deg eller påtvang deg.
Livet er ikke det du minnes. Det du minnes er historien din. Livet er det som
er her og nå. Livet er det du har når du
slår øynene opp om morgenen, og alle valgene dine som venter i fryd og sitrende
spenning.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link: Sommerfugl
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar