I går var det vaskedag. Det
er det i for seg i dag også. For selv om jeg fikk støvsuget stort
sett det som støvsuges kan, og etterpå fikk vasket alle gulvene, så
utsatte jeg støvtørkingen til i dag. Men det regner jeg med er fort
gjort. Etter det kan jeg si meg godt fornøyd, tenker jeg. Og er det
noe jeg liker, så er det å være fornøyd.
Å være fornøyd er det nok
ikke bare jeg som liker å være. På samme måte som jeg nok ikke er
alene om å være mindre glad i å være misfornøyd. En som kanskje
ikke er helt fornøyd om dagen, er Finn Skårderud. Og meningene ruller videre etter Hilde Sandviks første kritiske ytring. Det blir
spennende å se hva det hele leder til. Om det brenner seg selv ut og
forsvinner i stillhet som en fis en vindfull dag, blir en
skyttergravstaktikk som i første verdenskrig, blitzkrig som i andre,
skittkasting som i barnehagen, eller en søken etter en kjerne alle
ville være tjent med å forholde seg til med åpenhet. Det gjenstår
å se. Følg med, følg med.
Noe er alvorlig. Annet er
ikke fullt så alvorlig. Og noen ganger blir det vanskelig å skille
tingene. Én ting som kan virke ganske uskyldig, er at det å bruke
penger blir som en underholdning i seg selv. Vi kan ofte se store
handlesentre som reklamerer med underholdning av kjente artister,
tivolilignende evenementer eller annet som skal lokke oss til dem.
Gjerne med fokus på barna.Til og med tv har gjort pengebruk til
underholdning. For eksempel gjennom programmet Ullared, med Morgan og
Ola-Conny. Og det er kanskje festlig å se på de litt harry
menneskene som vises fram i programmet, og lytte til en litt
sarkastisk og nedlatende stemme som minner om den bakenforliggende i
Firestjerners middag. I hvert fall kan jeg selv kose meg med slike
programmer, mens jeg som programmene er ment å oppfylle, føler meg
litt hevet over mennesker som blir framstilt som veldig enkle. Men å
videreføre denne opphøydheten i meg selv til at jeg skal ta fly til Ullared for å oppleve noe som på tv framstilles som pur moro og Nordens Disneyland, vil nok ikke bli aktuelt. Vel er jeg lett å
manipulere og forføre, men hallo, jeg kan knipe igjen også. Og
dette handler kun om nye måter en kan få folk til å bruke penger
på, mens en gir minst mulig av solide verdier tilbake.
Andre ting en kan lese om i
avisene i dag, er feil gjort av helsepersonell. Kreftprøver ble byttet om, og feil mann operert, og piff, så var prostataen long gone. Noe som skyldes svikt i rutinene. Et
annet sted kan en lese om en kvinne som fikk beskjed om å ta taxi,
da hun etter å ha brukket både en fot og en arm ringte 113 etter
ambulanse. Og igjen er det rutinene som får skylden. Mens det
gjerne faktisk skyldes sløvhet eller arroganse. Ikke i rutinene, men
hos folk. Det er folk som velger, ikke rutiner. Noe damen som holdt på å måtte amputere foten, nok kan skrive under på. Ved en
tilfeldighet fikk hun tilbud om en behandling som hindret
amputasjonen. Men da seksjonsoverlegen ved avdelingen som ville kutte
foten blir spurt om en kommentar til behandlingen som reddet damen
fra øksen, har han ingen kommentar å komme med. Noe som virker en
smule arrogant, spør du meg. Som igjen kanskje kan sammenlignes litt
med Skårderuds reaksjon på kritikk. Så det å stå på toppen er
nok ikke lett, i det minste ikke når det kommer til ydmykhet.
Og se der, da ble det en
blogg i dag også, og jeg fikk utsatt den forpulte støvtørkingen
litt. Men nå får jeg hive meg rundt.
Takk til alle dere som leser
bloggen min. Det er kjekt å tenke på dere, der dere sitter foran
skjermen deres og leser ordene jeg hakker fram via tastaturet. Jeg
håper dere får noe mer enn en adspredelse på linje med Ullared ut
av det. Kanskje en ny tanke, eller en bekreftelse av en tanke dere
har tenkt selv, men følte dere alene om. Kanskje kan til og med en
eller annen som føler seg alene med sitt liv og sine utfordringer
oppleve at hen blir litt sett, om jeg klarer å finne tanker,
spørsmål og konklusjoner som en selv føler en har berørt. At det
blir som en form for et bånd eller et felleskap mellom deg som leser og meg som
skriver. I det minste er det noe slikt jeg forsøker å få til.
Samtidig som jeg vil formidle at livet kan leves på mange måter, og
at en alltid har noen valg å velge mellom. For det har vi. Både du
og jeg. Og det er ingen egentlig holdbar grunn annet enn skam, for
oss til å stå med ansiktet mot veggen for å skjule oss, slik
artisten Sia gjør under dagens link.
Bildet jeg valgte som
illustrasjon til bloggen i dag, er en fortsettelse i serien "Bilder
om ikke har noe med dagens blogginnhold å gjøre whatsoever",
og viser fiskemiddagen kjæresten og jeg spiste for noen dager siden.
Og den smakte fortreffelig. Mat en ikke har spist før er gøy. Denne retten skulle vært med steinbit, men det fant jeg verken hos Rema eller i fiskebutikken, så det ble
brosme i stedet. Hah, så modig er jeg - wow!
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link:
Motet ditt er stort, brosme, du verden.
SvarSlettBrosme er forbasket fin fisk å lage fiskekaker av også. Med litt vårløk og purre, en kokt potet og litt egg og i kvernen som dras med hånd I et sommer hjem :)
Se der, ble mattips også og det helt uten å ta standpunkt til noe som helst annet enn ditt mot.. Ikke dårlig jobb.
Nu venter en bunt neper på meg :) Klem og du kan jo pusle med fjærkosten litt.
Hei Annemor.
SlettHos oss var det hyse som var fiskekakestoff. Og Siden jeg har aner fra innlandet, ble det laget kaker av gjedde også. Veldig godt.
Neper brukte vi ikke, men vi unger pleide å stjele fra en åker.:)
Ha en fin dag.:)
Bjørn
Vanskelig å beskrive hvordan det føles å følge bloggen din.. Er ikke alltid så flink til å trykke "liker". Men jeg gjør det. Jeg like å lese det du skriver. Ting faller på plass. Jeg blir faktisk fylt av litt håp. Ikke bare for meg, men også for andre som leser. En ting er å ha mange fine tanker i hodet sitt. Du klarer å få det ned på "papiret" og ut .. :) Så godt at det finnes sånne som deg og så fint at du deler med oss! :) "Vi" er her ute :) Klem
SvarSlettHei Anonym.
SlettSå generøst av deg å legge igjen dette svaret. Jeg leste det i går, men av en eller annen grunn berørte det meg såpass at jeg trengte litt tid før jeg svarte.
Jeg er ikke avhengig av svar på bloggen, men det gjør selvfølgelig godt når noen legger igjen et spor etter seg. Og akkurat det går litt i rykk og napp. Jeg får mest tilbakemeldinger når jeg selv svarer på andres blogger. Men for en stund siden stoppet jeg litt med å lese så mye av andre. Det tok mye tid med både lesing og svaring, og noen ganger kunne alt folk formidlet av vanskelige liv og håpløshet dra meg litt ned. Ikke alle som skriver blogger av denne typen skriver med forbedring eller muligheter for øyet. Ofte handler det om bearbeiding, og stopper ved det.
Jeg håper du får en god dag, hvor enn i landet du er. I Bergen er det akkurat nå lett sol og overskyet, og det må en være fornøyd med.:)
Bjørn
Ja, jeg føler et slags bånd. Når man har fulgt hverandre en stund, føles det som om man faktisk kjenner hverandre bitte litt. Synes det er hyggelig å følge med på hvordan du og familien din har det :)
SvarSlettAldri tenkt på programmet Ullared på den måten før. Interessant!
Kjenner til kunsten å utsette ting. Huff, dårlig vane. Men bra for oss som fikk lese enda et godt blogginnlegg :)
Molly
Hei Molly.
SlettJeg har det litt på samme måte som deg. Selv om det er du som formidler, får jeg likevel et slags omriss av Løvinnen. Og det er fint å få ta del i de små omsorgstegnene dere i mellom. Det virker som om dere har funnet en balanse dere kan leve med. Du som den kreative og følsomme, og Løvinnen som den hegnende og staute. Selv om dere begge selvfølgelig er mer enn akkurat det.:)
Jeg kjenner flere enn deg som er bipolare, og vet at det kan være en utfordring. Men du stopper ikke ved utfordringene i bloggen din, du lar meg som leser også få ta del i løsninger og håp og alt det andre et liv består av. Dermed er du med på å gi meg vekst.
Ha en fin dag.:)
Bjørn