Aha!

Da jeg sto opp i dag, var lå internett nede. Er det noe jeg hater, så er det det. Selv om jeg nå når jeg er inne på temaet hate, må innrømme at jeg hater ganske mye.

Liten hatliste:

At det blåser mens det regner.

Reklame for pengespill

Kviser

Å møte noen jeg må snakke med når jeg har angst

Fisk som ikke er stekt godt nok

Bredbåndsleverandører som ikke kan komme før i morgen for å rette opp en feil på et produkt de krever penger for, og heller ikke kan gi bedre tidspunkt enn mellom 8-12 eller 12-4, slik at jeg må være borte fra jobben for å ta dem i mot.

Liten elskeliste:

Å ha datteren min hjemme på sommerferie

Melkesjokolade som nattmat

Positive aha-opplevelser når jeg maler

At kjæresten min ikke er A4

At du leser dette

Jeg nevnte aha-opplevelser. De klare øyeblikkene. De er kjekke. Og da tenker jeg ikke på gruppen AHA. Følelsene jeg har på det feltet kan være litt ambivalente, opplever jeg. Jeg tenker heller ikke på de aha-opplevelsene som får deg til å skjønne at du tok fullstendig feil, slik at du føler deg ræva, men samtidig uten mulighet til å forandre på noe som helst. Det jeg tenker på er ting som kan bringe deg et lite skritt videre. Og slike opplevelser er det i blant noen av i mitt liv. Den siste store var da jeg blandet litt grønt inn i det som skulle være skygge i en hudfarge, i stedet for å bruke umbra. En kunnskap jeg satt på fra før, men som lå sovende. Oppvåkningen ble en glede. Og slik er det for mange, tror jeg, uten at det for de fleste kan kobles til skygger i et portrettmaleri.

(Umbra er en brunfarge, og betyr skygge på latin) 

Selv om en aha-opplevelse er en allmenn ting, så tror jeg det kan være store sprang i hvordan hver enkelt forholder seg til dem. En kan for eksempel få et lite glimt i hodet som forteller en at livet ville miste noen utfordringer om en sluttet å røyke, for i neste øyeblikk oppleve at en rullegardin trekkes ned framfor lysglimtet. Den rullegardinen er samtidig gjerne full av ord som forklarer for den det gjelder hvorfor hen har rett til eller bør la være å etterleve glimtets budskap. Og slik kan jeg fortsette. Det opplyste forteller at det ville vært hyggelig å sette seg ned i et rent og ryddig hjem om kvelden og se tv mens en koser seg med litt godt mat og vel utført arbeide, mens rullegardinen sier at du kan heller se tv akkurat nå, og kose deg med en pose chips.

Jeg vet ikke når jeg får lagt ut dette på Vannlandet. Det kan hende nettet glimter til med sitt nærvær i løpet av dagen, men det kan også hende at ingenting skjer før kabelmannen har vært her. I mellomtiden får jeg gjøre noe annet enn å sitte foran den skjermen hvor disse ord nå opprinner for meg. Heldigvis virker tv. Eller...

...jeg kan gå meg en tur. Og det tror jeg at jeg skal. Sammen med datteren min. Vi kan jo ikke bare sitte foran tv i ferien hennes. Selv om Netflix gir oss mange gode grunner for nettopp det. Det er jo også det der med å ta seg en seriemaraton med noen en er på bølgelengde med, i stedet for å se alt alene. En ler best når en deler latteren med noen. Men nå har vi uansett ikke Netflix, siden nettet ligger nede, så da får en gjøre noe annet.

Dagens maleri er uferdig, men  fotoet er tatt etter at jeg la grønt i skyggene. Sikkert uinteressant for de fleste, men kanskje interessant for noen få.

Ps.Nettet kom tilbake, og en reparatør er på vei for å sjekke tingenes tilstand her hjemme, så i blant hjelper det å mase litt.

Pps. Reparatøren kom aldri, surprise, surprise, men jeg fikk hjelp over tlf, og litt nytt utstyr vil etter hvert bli sendt meg i posten.

Pps.2 Og nå har jeg funnet ut at hastigheten på bredbåndet mitt forandrer seg merkbart om jeg kutter ut det trådløse overføringen og i stedet bruker kabel. Det gikk  fra ca 30 mbps til 102 mbps. Wow, hadde ikke trodd forskjellen var så stor. Jeg har tross alt en ganske kraftig trådløs router. Blir nok kabel som gjelder mest framover nå.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: