Lap-dance versus vals.

Det verste en kan våkne opp til er ikke sol fra blå himmel. Hva det verste er, skal jeg ikke gi meg ut på å spekulere i, men som sagt, å gå en solskinnsdag i møte er ikke å forakte. I tillegg har jeg nettopp fått mail fra Bergen Kommune om at nå er alt det praktiske lagt til rette for at jeg kan gå i gang med utsmykningen i Rådhuset, så da er det bare å gå i gang rett før påske. Mmm, dette blir både moro, spennende og utfordrende. Og det er jo tre ting på en gang. Og hva er dét? Jo, det er jo et føkkings kinderegg, minst!

Jeg vet ikke om det er de to nevnte tingene som gjør det, men dagen i dag føles lettere enn gårsdagen gjorde. Jeg har til og med fått satt på en klesvask. Og selv om jeg ikke akkurat hopper rundt i leiligheten i gledesrus mens jeg ejakulerer hymner til livet i potente piruetter med likevel klare og udiskutable maskuline aksenter, så kjennes det i hvert fall bedre ut inni meg. Og det er verdt å legge merke til. Alle gode dager bør løftes litt opp i lyset og få en velfortjent klem, slik at vi ikke glemmer at alt under toppskiktet vi navnsetter ekstatisk, også kan ha en verdi. Så om ikke for deg i dette eksakte tilfellet, så i hvert fall for meg, kan en liten avkrysning i min lille mentale notatbok være på sin plass. For å skille ting fra hverandre. Slik at ikke alt går i ett. Dag etter dag, uke etter uke. For det finnes variasjoner det er mulig å oppdage. Og det en oppdager er det mulig å verdsette, om det har en verdi. Men også om det ikke har en verdi kan det være en fordel om det blir gitt litt oppmerksomhet og en smule ettertanke, slik at det ikke smyger seg inn under huden vår og legger seg til der som en uvane eller dårlig samvittighet og ruger på sin faenskap, bare fordi det er mest lettvint slik.

I går fikk jeg mange lesere på Vannlandet. Jeg vet ikke hvorfor. Kanskje noen klikket på knappen som deler på Facebook, som jeg la inn for en tid tilbake. Kanskje var det en annen grunn. Eller kanskje det bare var en tilfeldighet.  Uansett er det gøy når mange leser det jeg skriver, og enda mer når noen deler. Mer voksen enn det er jeg ikke. Men barnlige gleder er også gleder, så der har du den. Ikke alt trengs å puttes i en egen boks hvor kun det med merkelapp opphøyethet og beinhard alvor, får parfymere seg med duften av seriøsitet. Små gleder er seriøst nok. Klikk liker ved en liten flis som dreier seg om meg, og jeg kan på en god dag ende opp med å kjenne på noe som minner om å like meg selv.

Over til noe helt annet:

Nerdeverden! Yeee! 

For noen dager siden kjøpte jeg noen nye, bitte, små fisk fra Tanganyikasjøen som kalles Ocellatus. Disse tilhører gruppen sneglehuslekere. Fra før hadde jeg tre som gikk i et lite kar hos kjæresten min, men nå er de tre blitt ni, og alle går i en mye større tank hjemme hos meg selv. Nye fisk gir nye gleder, om de ikke dreper hverandre eller noe annet går galt. Noe som skjer i blant, dessverre. Men foreløpig ser det bra ut denne gangen. Jeg går sjelden for de mest fargerike eller største fiskene. Jeg synes adferd er mye mer spennende å fokusere på. De nye fiskene går sammen med fire Nigripinnis, som i praksis betyr at jeg da har en tank hvor det lever fisk både på bunnen og i de øvre og midterste lag. Noe som kan være en ting å etterstrebe, om en er opptatt av slikt. Og det er jeg.

Å gå til innkjøp av nye fisk var ikke en nødvendighet. Karet de nå går i var et velfungerende kar. Når jeg likevel valgte å omstokke litt, blant annet omplassere en fisk som antagelig ville sett på de nye innbyggerne som et godt mellommåltid, så var det fordi jeg vet av erfaring at det gir meg glede. Og jeg har følt meg litt i behov av gleder som kan bryte en ellers noe grå og kjedelig periode. 

Siden gleder gjerne ikke alltid kommer dumpende ned i fangene våre som en lap-dansende våt drøm uten at vi investerer noe selv, er det greit å forsøke på nettopp det – investere noe selv. Og siden jeg antagelig uansett ville blitt rimelig ubekvem av en lap-dans (min våte drøm er mer i retning dette) og mer eller mindre kleine hoftesving, og kjæresten min uansett ikke hengir seg så mye til den slags kunstneriske aktiviteter, var det å gå for noe jeg vet har fungert før gjerne ikke det dummeste. Uten at jeg av den grunn måtte gi glipp av det våte. Er det noe akvariehobbyen er, så er det våt. Noe en dame tydelig hadde skrevet under profilen sin inne på et forum for hobbyen: Akvariejenter er våtere enn andre jenter.

Så med den bomba er dagens blogg kommet til sin avslutning, og det kan vel være greit å runde den av med et råd: Gjør noe. Gjør noe for deg selv. Ikke for alle andre bestandig. Men gjør noe bare for deg. Unn deg noe. Noe som krever litt mer handling enn å fullføre en tanke. Ta deg to minutter ved komfyren i stedet for å gripe etter chipsposen. Åpne døra og slipp litt luft inn. Du fortjener det.  Flytt blikket fra det som ikke lar seg gjøre akkurat nå, til det som faktisk er mulig. Noe vil det alltid finnes. Det trenger ikke å være så mye, det trenger ikke å være så stort. Men det er lov.

Dagens maleri har jeg kalt "Etterlatt", og det er innkjøpt av Bergen Kommune som en del av den nevnte utsmykningen.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: Ta min vals