Blomsterduft og andre dufter.

Så, hva skal jeg skrive om i Vannlandet i dag? Hva sa? Hørte ikke!?

Og der har vi kanskje et tema: ”Jeg hører ikke”.  Lenger trengte jeg ikke å gå for å finne noe allmenngyldig å skrive om. For jeg er nok ikke alene om å ha dårlig hørsel. Eller det er vel mer riktig å si selektiv hørsel. Kanskje spesielt når det kommer til å høre på råd som blir gitt meg. Det vil si at jeg og vi er flinke til å overhøre. Selv om det selvfølgelig ikke gjelder alle råd. Jeg for min del, har for eksempel blitt rådet fra alle kanter til ikke å kjøre med nedslitte sommerdekk på vinterføre, og det rådet har jeg lyttet til. Ikke velger jeg å grille pølser på motorveien heller, selv om det siste er resultatet av råd jeg gir meg selv. Ikke alt må komme fra andre.  For åtte år siden sluttet jeg også å røyke. Etter å ha overhørt rådene i den sammenhengen i mange år. Ikke fordi rådet i seg selv var dårlig, men fordi jeg var sta. Og stahet kan være bra, men ikke når den går og leier på undergangen. Noe mine barn omsider fikk meg til å forstå.

Når en skal snakke om det å overhøre råd, er det ikke til å unngå at begrep som bedreviten dukker opp. Selv har jeg mange aksjer i det skapet. Ikke fordi det å være bedreviter bestandig er tuftet på en viten(skap) som bunner i noe med uangriperlig substans eller solid grunnmur, men fordi jeg håper å slippe unna med noe jeg pakker inn i finest mulig papir, gjerne med sløyfe. Og postulerer som en gjennomtenkt mening eller forkledd unnvikelse for å stoppe munnen på dem som råder meg (les: pirker i meg). Noen ganger kommer postuleringen med bravur og pauker, andre ganger litt flauere, mer som en ikke helt elegant kunstløpers piruett på glatt is, for derfra å gå over i noe ryggende og ikke helt vellykket stilisert vekk fra det jeg egentlig innerst inne vet, mens jeg håper å ikke ende med ræva godt plantet på isen, før jeg videre havner som en haug ved iskanten. Om da viljen til å se rævkjørtpotensialet i det hele tatt er tilstede.

Jepp, på tide å komme ut av (viten)skapet. Selv er jeg som nevnt ikke alltid av de beste til å ta i mot råd. Det gjelder både i kunsten min og i privatlivet og på de fleste felt. Men jeg er klar over det. Det betyr at jeg sitter på en kunnskap. Og kunnskap er sammen med vilje gjerne et vektig element i det som kalles forandring. I forandringens bevegelse ligger muligheten til å skifte fokus og venter tålmodig, klar som ei villig jomfru for oss til å gripe tak i.

Fokus er ikke bare det vi tyr til når vi ønsker å oppnå noe, ett eller annet sted der framme i livene våre. Det er ikke bare det som gjør en idrettsmann, kunstner politiker, mamma, hvermannsen med gitar, sjakkspiller , vitenskapsmann eller student til en som lykkes. Fokus er i tillegg vår egen lille lenke rundt halsen. For fokus er også påtagelig til stede når en ser rett ned på sine egne tær, og ikke beveger seg i en bevisst retning i det hele tatt, men likevel forsøker å slippe unna med at det å stå dønn stille ikke bare er et valg en har rett til å ta, men som også er et mål i seg selv. Mens det kanskje egentlig handler mer om hjelpeløshet, usikkerhet, feighet eller redsel for forandring. Kanskje avmakt. Vi er alle påvirket av makt i en eller annen form. Og med makt kommer muligheten for overgrep. I dette tilfelle overgrep mot oss selv og det vi kunne vært i stand til.

I går dukket det opp en tilbakemelding fra noen som titulerte seg med Anonym her på Vannlandet.  Den var på engelsk, og jeg slettet den da jeg oppdaget den. Jeg regner med at det er et dataprogram som sender disse meldingene ut automatisk. Til vanlig legger spam seg kun inn i mailboksen min, og så sletter jeg den der. Men i dette tilfellet kom meldingen seg altså helt fram til bloggens kommentarfelt. Og dette er ingen melding lik de som er skrevet av mennesker som ikke vil bruke eget navn, og derfor kaller seg Anonym. Dette er en type melding som forsøker å oppnå noe. Og derfor tilbyr deg å klikke på en link. Jeg valgte å ikke klikke på linken i dette tilfellet. Om det skulle skje at noe slikt dukker opp på Vannlandet igjen, vil jeg allerede nå råde deg til ikke å klikke på linken du heller. Det er selvfølgelig opp til deg selv, men dette kan vise seg å være et godt råd. Noen råd er faktisk både gode og velmenende, selv når de ber deg om å begrense noe. Det er ikke alt en blir tilbudt en er nødt til å teste ut. Ikke engang alt jeg skriver om her på Vannlandet trenger en å la ende i handling, eller å ta inn over seg. Det finnes alltid valg. Og et hvert valg har konsekvenser. De en skimter omrisset av, og de som kommer helt overraskende på en. Det kan være en ræva konsekvens, men det kan også være en som dufter langt bedre enn det. Med litt flaks kanskje som blomster.Taim vil sjåv, som en sier på utenlandsk.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: Playing For Change