«Skjebnen er ikke lenger det den en gang var.»
Sitatet er hentet fra Tommy og Tigeren. Ordene falt da Tommy måtte bite i det sure eplet og innse at planetenes stilling ikke
har innvirkning på livene våre, og at avisenes horoskop ikke holder vann.
Det er mye avisene har å by på. Blant annet skrives det mye om sykdom og potensielle helsefarer. For noen dager siden kunne en lese en artikkel om at faren til stavhopper Cathrine Larsåsen har fått diagnosen ALS. I dag kan en lese en ny artikkel, som handler om det etiske når
det kommer til dette med å gi livsforlengende behandling til pasienter med ALS.
For når for tiden finnes en slik mulig behandling. Det gjorde det ikke før. Det vil si
at skjebnen til dem som får denne sykdommen ikke nødvendigvis er helt hva den en gang var.
Det at de to artiklene kommer så tett opp til hverandre, får meg til å føle noe. På et vis virker det litt smakløst på meg. Selv om jeg også kan se relevansen.
ALS er en sykdom som kommer med en del problemstillinger. Konkrete problemstillinger som familien Larsåsen dessverre har fått i fanget, men som de aller fleste av oss slipper å måtte ta et standpunkt til,
heldigvis. Men etiske problemstillinger må vi forholde oss til. Dem lever vi
med hver dag. Etikk er en del av livene våre.
Om vi alle etterlever det vi opplever å være etisk riktig,
er jeg usikker på. Ingen av oss er jo perfekte – tror jeg. Jeg vet ikke en gang
om det finnes en universell beskrivelse eller en matematisk formel for hva som
er perfekt og hva som er uperfekt når det kommer til oss mennesker. Når det gjelder etikken vi forsøker å etterleve eller utfordre, så tror jeg den er
formet av hvilken del av samfunnet og verden vi lever i, og i hvilken tid.
Fra Wikipedia:
Etikk (fra gresk ethos, sedelig) eller moralfilosofi er den delen av filosofien som
søker å besvare spørsmål som «hva er godt», «hva er det rette», «hvordan bør
man oppføre seg».
Når jeg oppdager ord som henviser til en gresk opprinnelse,
så synes jeg det er morsomt. Og det har sin enkle forklaring i at kjæresten min
studerer gammelgresk ved Universitet i Bergen. Når jeg i dag viser opphavet til
ordet etikk her på Vannlandet, så åpner jeg opp for å dele noe med henne. Jeg beveger
meg inn på hennes interessefelt så vi kan samtale om det. Og det er ikke det
dummeste en kan gjøre sammen med en kjærest, tenker jeg. For selv om jeg ikke eier samme kunnskap på
dette feltet som henne, så kan jeg tenke, og jeg kan vise interesse for hennes
liv og laden. På samme vis som hun kan vise interesse for mitt. Enten det nå
dreier seg om tankegodset mitt, hva jeg føler, kunsten jeg lager eller hva jeg opplever i løpet av en dag for eksempel på atelieret, selv om hun ikke er kunstner slik jeg er.
Det å vise interesse for noe eller noen, betyr ikke at en
samtidig må gi avkall på sitt eget. En kan selvfølgelig fremdeles ha et vell av
interessefelt. Om en person krever at du kun skal interessere deg for sine behov, interesser eller følelser, så er du på ville veier og bør
løpe vekk ganske kjapt for så aldri å se deg tilbake.
Men, det er ikke kun en annen som kan ende opp med å kreve
noe slikt av deg, du kan kreve det av deg selv også. Noen gjør det til en grad
hvor de nærmest utsletter seg selv fullstendig. Hva motivet eller gevinsten av et slikt valg er, vil nok
oppleves forskjellig fra person til person. Men det at det kommer med en pris,
er felles for alle.
De fleste har en evne til å stille seg selv spørsmål når det
kommer til etikk. I mer eller mindre grad er vi også i stand til å etterleve de
svarene vi kommer fram til. Vi har
gjennom årene etablert et verdigrunnlag. Uten at alle nødvendigvis har etablert
helt det samme. Samtidig har vi et sett med følelser. Heller ikke disse er
alltid de samme hos oss alle.
I begynnelsen av denne uken, døde en tidligere svigerinne av meg. Og det er
veldig trist. Det utløser med andre ord et sett følelser i meg. I tillegg til
mye tanker og minner, siden hun var en stor del av også mitt liv, noen år
tilbake. Hun skal gravlegges på samme kirkegård som flere av min nære familie ligger, blant annet min mor. Dette trigger også følelser og vekker minner i meg.
Min tidligere svigerinne etterlater seg to barn, min nevø og min
niese. Og jeg tenker på hvordan de og min bror har det nå. Litt vet jeg, men
ikke alt. Men jeg vet at da min egen mor døde på nittitallet, opplevde ikke
mine fire søsken og jeg selv det helt likt. Noe som jo skyldes at vi er egne
individer med egne tanker, følelser og forhold til livet og døden.
Jeg tenker at det må bli gitt rom for slike forskjeller. Vi
kan ikke bruke vår egen oppfatning av hva riktige følelser eller tanker er i et
eksempel som det nevnte. Ei heller i det som jeg skrev om ALS i begynnelsen av
dagens innlegg. For da ender vi gjerne opp med at det vi selv føler og tenker er det
eneste riktige. Alternativt at alt vi selv føler eller tenker er feil, slik at
vi kanskje ender opp med å skamme oss over det, og videre kanskje til at vi
fornekter eller nærmest utsletter oss selv.
Uten respekten og toleransen for vårt eget og også andres
sett og egenart, blir spranget videre til at det vi selv tenker og velger alltid
er rett eller alltid feil, gjerne ganske kort. Det vil med andre ord tendere til å smitte over på andre felt i livene våre, tror jeg. Som en holdning og en
væremåte. Og det er kanskje verken vi eller andre best tjent med. Ingen
av oss kan ha rett hele tiden. Og ingen av oss kan ta feil hele tiden. Slik er
det med meg, og slik er det med deg. Det igjen, betyr at noe har vi felles.
Dagens bilde viser Heggen kirke i Vikersund.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link:
Etikken er ikke absolutt, slik er det bare. Men ikke dermed sagt av vi lever etter vår helt egne etikk, den sammenfaller gjerne, i alle fall delvis, med andres etikk.
SvarSlettOg statens etikk. Man kan hevde at staten ingen etikk har, men menneskenes som former lover og regler og forskrifter har, og det vil uvilkårlig sette sitt preg.
Og så har vi situasjonsetikken. De etiske retningslinjer som gjelder akkurat der og da. Tricky, med etikk.
Klem på lørdag :)
Takk for disse tankene, Annemor. Jeg synes du oppsummerte det på en fin måte.
SlettHa en fin helg. Klem.:)
Bjørn