I går kjøpte jeg meg to stykk røkt svineknoke. Litt over to kilo kjøtt tilsammen. Så nå skal
jeg lage meg en solid gryte med god, gammeldags ertesuppe (yummi). Dvs jeg skal gjøre det på mandag. For i dag skal jeg spise Indisk Korma
sammen med kjæresten. Vi har for en gangs skyld en kveld uten unger, så da kan
vi vi teste ut litt ting som den yngre garde ikke nødvendigvis ville applaudert.
Og på søndag blir det kun hotdogs til middag, for da skal vi feire en forsinket fastelavn
med barn og barnebarn, og stappe oss med boller og krem.
Det er ikke så ofte jeg ser svineknoker i butikken hvor jeg
handler. Grunnen til at jeg kjøpte dem akkurat i går, var likevel påvirket av at de var ganske rimelige i utgangspunktet, pluss at Rema i tillegg hadde ti prosent avslag på alle
matvarer. Dvs. at jeg også fikk 20 prosent på grønnsaker og frukt, pluss på de
varene jeg har på "ti på topp", fordi jeg har lastet ned appen Æ. Så handleturen
endte opp med at jeg kunne trekke 80 kroner fra en sluttsum på rundt 550. Kampen
mellom matvarekjedene ser dermed ut til å komme oss forbrukere til gode. Det er
tilbud over alt, virker det som – kom til oss, kom og kjøp, vi er billigst.
Tilbudene flommer over oss. Så da var det litt rart å lese en artikkel om at
konsumprisindeksen har økt, og det mye på grunn av at nettopp matvareprisene
har steget i januar og februar, for første gang siden august 2016. Det skulle
da ha vært annerledes nå? Prisen på matvarer settes jo ned, hevder butikkene. Spesielt på
frukt og grønt. Så blir vi lurt? Er det slik at pengene matvarekjedene hevder
at de gir deg og meg i form av mindre vareutvalg og tilbud, hentes inn ved at prisen øker på andre varer vi trenger? Kan
det være slik at de store kjedene egentlig ikke drives av julenissen i det hele tatt? Det kan
se slik ut. Og om dette stemmer, så føler jeg at det må være lov å ytre med
fynd og patos:
Surprise, surprise, sucker!
Det er nesten så en kan tro at det ikke er kun politikere
som lurer deg med sine løfter og tilpassede regnestykker, mens de etter endt
smilekurs legger ansiktet i de rette folder, oppskriftsmessig senker stemmeleiet et hakk eller
to, og støvsuger lommeboka de med den største selvfølgelighet. I hvert fall støvsuger de den om du i
utgangspunktet har lite. Dvs om du har en trygd eller noen ytelser og hjelp i den retningen. Har du mye på
bok får du i stedet mer gjennom skattelette, og at de aller dyreste bilene blir billigere. I tillegg til at du kanskje blir invitert til Ernas
juleselskap. Sikkert med mye god mat på menyen. Neppe ertesuppe kokt på knoker kjøpt på tilbud fra Rema, dog. Om det blir servert svin der i det hele tatt, vet jeg ikke. Men noen blir servert - noe. Og det hjelper om du gir en skilling til Høyres valgkamp først, om du
er sulten på en invitasjon. Slik blir du venner med partiet. Og det er venner av partiet som blir invitert, hevder Erna, ikke de som gir ei krone i bidrag for å få to tilbake i skattelette, og i utgangspunktet er styrtrike. Selv om det nok hjelper. Så slike påstander er bare ord pakket inn i glanset papir. For det finnes nok folk som ikke har så mye penger, som også er venner av Partiet Høyre. Vennskap er med andre ord ikke nok til å bli inkludert i et juleselskap.
Høyre har rike venner, du har kanskje også noen venner. Mens Rema har sine bestevenner, de er bare ikke venner med alle i bryggeribransjen. Der blir noen gjort venneløse og mister i stedet jobben sin. Akkurat de blir nok neppe invitert til Ernas juleselskap som trøst, selv om sikkert noen av dem også stemmer på Partiet. I stedet må de søke nye jobber. Etter hva jeg har hørt rykter om, må de søke på fem nye jobber hver uke, hvis ikke mister de visst retten til dagpengene. Fem jobber hver uke! Om dette stemmer, så skal det godt gjøres å finne fem ledige stillinger om du bor på et bitte lite sted i utkanten. Men finner de arbeidsløse ikke en jobb å søke på der de bor, må de søke et annet sted. Fem er visst uansett kravet. Og kanskje må du flytte på hele familien, selge huset, rykke ungene opp med røttene og miste det sosiale nettverket de og du har bygd et liv på å bygge opp. Ikke akkurat et juleselskap det der. Og
så har vi deg og meg – hva blir vi egentlig servert, og hvem er egentlig venner med oss?
Nok om det. Alt handler ikke om når og hvor mye jeg og du
lures. Livet er tross alt større enn plassen skjegget i postkassa tar opp. Og selv har
jeg hatt en ypperlig uke. Lungene ser ut til å gå inn i en litt bedre periode
enn jeg har hatt i vinter, pluss at stemningsleiet har steget et par hakk i
tillegg. Og det kan en ikke klage over. Spesielt ikke når jeg har fått litt mer
energi på toppen av det hele. Så nå koser jeg meg på atelieret mens jeg maler,
og i går begynte jeg å gjøre reint her hjemme. Kåken trengte en lettere
overhaling. Og i dag skal jeg fortsette, og etter planen gjøre det ferdig.
Det føles alltid bra når jeg får ræva opp fra sofaen og får
strigla hjemmet mitt litt. Rent sengetøy
og en vask som skinner på badet og de greiene der, du vet. I hvert fall etter
at det er unnagjort, føles det bra. Når støvklut, støvsuger og vaskefille er
ryddet vekk igjen, og jeg kan skue utover hele mitt skinnende og grønnsåpeduftende rike på
60-70 kvadratmeter. Det er rein lykke, spør du meg. Men kanskje blir styrken i følelsen
noe beriket av sin sjeldenhet, for det er jo dessverre ikke så ofte denne
følelsen blir vekket til live. Ting utsettes. Ofte. Mange ting. Støvtørking er bare én av dem. Prokrastinering
er en livsstil hos meg. Eller kanskje det er et handikap. Det er ikke godt å
si. Uansett er dette med å utsette ting noe jeg lever med til daglig. Og jeg er
nok ikke alene om det. Du er antagelig også flink til å utsette ting. Om du er
like flink som meg, vet jeg ikke. Men her kan du se en liten video hvor det
snakkes om temaet. Klikk på linken og se om du kjenner deg igjen.
Og da var jeg kommet til avslutningen. Så nå kan jeg lene
meg tilbake og si meg fornøyd med dagens skriveøkt, før jeg hever legemet fra
stolen og går i gang med å gjøre rent igjen. Om jeg da ikke utsetter det til
neste helg. Eller neste år. Vi får se.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link:
God vask :)
SvarSlettTakk, takk, det ble en fryd.:)
Slett